Alle foto: Hogne Bø Pettersen


The Voice og Stjernekamp-vinneren Knut Marius Djupvik har etter ti år som profesjonell sanger endelig kommet med et soloalbum. Etter utallige opptredener på TV, musikal- og teaterscener og ikke minst med storbandet Red Hot er han nå ute med det han sier er et dønn ærlig soloprosjekt. Det hele skjer på norsk og Romsdals-dialekt fra Tomrefjorden, en plass som gjennomsyrer hele debutalbumet. Albumet har fått tittelen 6393, etter postnummeret til heimplassen.

Knut Marius Djupvik bedyrer at han har lagt forventningene på tilbakemeldingene på 6393 lavt.

– For det første er dette et album på Tomrefjord-dialekt, noe jeg tror er litt upløyd mark. For det andre har jeg få veldig få referanser som kan gi meg en pekepinn på om dette her er noe som egentlig både anmeldere og personen i gata kan like.

Ekkokammer


Så langt har tilbakemeldingene, og de første anmeldelsene, har vært strålende.

– Nå er det sjelden at de som hater albumet skriv kommentarer da, så jeg hører jo det mest positive selvfølgelig. Så det blir jo et slags sånn ekkokammer på en måte, men det er mange som skriver, og det er i alle fall et godt tegn, da.

Det har også vært mange bestillinger på fysisk utgivelse og strømmetallene er ifølge Knut Marius svært gode.

– Det ser ut som at folk synes jeg har levert et ærlig og ekte produkt hvert fall. Det er det viktigste som er.

– Ja, for du du synger på dialekt nå og andre norske artistene som jeg har intervjuet som synger på dialekt sider at det gjør det hele mer nært og personlig. Er du enig i det?

– Ja, det kan jeg skrive under på. Det er derfor jeg begynte å skrive på dialekt. Før har jeg alltid skrevet musikken først og teksten til slutt. Og da har teksten vært på engelsk og har ofte måttet tilpasse seg melodien. På dette albumet skrev jeg teksten først slik at musikken skulle bli formet utfra stemningen og innholdet i teksten.

Postkodekomponist


Avgjørelsen om å skrive på tomrefjordsk kom raskt.

– Med en gang jeg skrev de to første setningene, så skjønte jeg at det måtte bli på tomrefjordsk. Da løsnet det skikkelig for meg, og jeg klarte å skrive åpent og ærlig på en helt annen måte enn før. Det å skrive på samme måten som du prater… På en måte blir det som at jeg skulle fortalt deg en historie med et svært personlig uttrykk.



Knut Marius beskriver det som en revitalisering for ham som person.

– Jeg turte å gå litt mer i dybden både på oppturer og nedturer og tok egentlig en skikkelig runde med meg selv. Så det har vært veldig lærerikt. Jeg har vokst, både som menneske og som artist.

– 6393 er altså postnummeret til Tomrefjord. Fortell litt om hvorfor du har forankret albumet så sterkt i hjemplassen din.

– Jeg er veldig hjemmekjær og er veldig glad i Tomrefjorden. I tillegg til min nærmeste familie er jeg glad i folkene som bor der, og som var der i oppveksten min. Det nye albumet ble på noen måter som å reise tilbake i tiden. Jeg har nå skjønt hvor mye Tomrefjorden betydde slik at jeg fikk den tryggheten jeg har i meg til å satse på dette som en karriere. Denne tryggheten fikk jeg fra både venner og familie og skole og hele miljøet der. Derfor ble det naturlig å kalle albumet 6393.

– 6393 klinger jo bra som tittel også.

– Ja, det har du rett i. Men egentlig valgte jeg det først uten å tenke over det. Og så sa hun som driver med promotering hos plateselskapet at det hørtes kjempebra ut. Og så var det litt mystisk da. 99% av Norges befolkning aner jo ikke hva det er for noe.

The Voice


For folk utenfor Molde og Romsdal kom Knut Marius inn litt sånn fra sidelinjen i 2013 da han vant The Voice. Dette gjorde at han satset som artist og i de ti årene som har gått har han gjort mye.

– Jeg var akkurat ferdig å studere og var litt spent på om hvordan det skulle gå og drive på med musikk på heltid. Men det har jeg klart i de ti årene som har gått. Jeg har gjort med musikaler, jeg spilt og turnert med bandet Red Hot og så har jeg hatt det kreative utløpet ved å skrive mye selv også. For når jeg har gjort ting som Abba-show, forestillinger og andre konstellasjoner, så har det jo vært utelukkende andre sitt repertoar.

Han understreker at han trives med det.

– Jeg har alltid vært glad i å dykke ned i repertoaret til andre artister som jeg liker og det har vært veldig lærerikt.

Knut Marius Djupvik på scena på RaumaRock 2022


Stjernekamp


Femte januar 2019 bestemte Knut Marius seg for at nå skulle han gjøre et soloprosjekt, som han skulle skrive og produsere selv.

– Jeg har med noen medprodusenter, men det var viktig for meg å være med på hele hele prosessen. Jeg skulle skrive det selv og jeg skulle lage tekster som betyr mye for meg. Det er den største forskjellen fra det å synge andre sitt materiale. Som sanger er formidling viktig, men det er bare dine tolkninger når du synger andres materiale. Nå skal jeg formidle mine egne historier.

Det nye albumet skal turneres, og dette blir bare andre gang Knut Marius turnerer som soloartist.

– Etter at jeg vant Stjernekamp i 2020 turnerte jeg for første gang under eget navn og dro rundt i hele Norge. Det var riktignok litt koronarestriksjoner her og der, men da kom jeg i gang med det fikk jeg møte veldig mye publikum. De hadde selvfølgelig sett meg på tv da og hadde hørt meg her og der. Det blir spennende å se om de er med videre på dette.

Han forsikrer om at i tillegg til de nye låtene vil han også framføre flere av låtene folk har sett og hørt ham framføre på TV.

– Hvordan var opplevelsen med å skrive på den måten som du gjorde på dette albumet?

– Det var helt nytt for meg. Spesielt det med å skrive teksten først. Det var svært vanskelig i starten, og det er fortsatt ikke enkelt, det det blir det vel aldri vil jeg tro. Du store tid hvor mye drit jeg har skrevet og bare slettet, men inne imellom kommer det ting du kjenner på deg har noe for seg.

Ga nesten opp


Det første halvåret beskriver han som blytungt og sier at han nesten ga opp.

– Jeg var overbevist om at dette her var ikke for meg, dessverre.

Men så spilte han noe av det han hadde laget for for utenforstående.

– Og plutselig i andre verset på Kan du hjelpe meg å hjelpe brøt de som hørte på ut i gråt. Da lurte jeg på hva som skjedde. Det var jeg ikke forberedt på i det hele tatt. Jeg tenkte at det var et en historie om et tema som på en måte berører mange, men jeg synes egentlig det var rart at det gikk an å få en slik reaksjon.

Hendelsen var en stor oppmuntring og han fortsatte låtskrivingen.

– Det føles godt å kunne komme med historier som faktisk betyr noe.

Knut Marius Djupvik på scena med Red Hot på Moldejazz 2021


Neddempet falsett


– En ting som slo meg når jeg hørte albumet var hvor neddempet du sang, i motsetning til hva vi ofte forbinder med deg live. Var det et bevisst valg?

– Det var et resultat av måten materialet utviklet seg på. Jeg er jo egentlig tidenes gladgutt som flirer det meste av dagen, det meste av året. Og plutselig så kommer jeg opp med et helt album som er langt mer mollpreget. Om ikke ett hundre prosent. Men det må være rom til å slippe inn det sentimentale og ting som er mer til ettertanke. Men nei, det har ikke vært bevisst valg. Når jeg har sunget så mye sterkt og høyt før så har det vært mer at materialet har innbedt til det. Og det er ikke noe tvil om at det er når jeg synger kraftig at folk har reist seg og jublet mest. Så det gjelder nå å tørre og slippe den biten lit t, og håpe at det er nok for folk.

– Du synger også falsett, noe jeg ikke har hørt du har gjort før.

– Og det har jeg blitt veldig glad i å gjøre. Det er en helt annen måte å synge på, og det er spennende.

– Når jeg hører på albumet går tankene i retning av den type pop som Sondre Justad holder på med. Er du enig i det?

– Ja han har vært en stor inspirasjon og det er også mange norske artister som synger på dialekt som også har inspirert meg.

Glad av ingenting


Alle låtene på albumet er skrevet av Knut Marius, enten alene eller i samarbeid med andre. Han har også vært produsent eller med-produsent på alt materialet. I tillegg til med-romsdalingen Jonny Sjo fra D’Sound på bass har han også med seg flere av medlemmene fra Red Hot, et band som Knut Marius har frontet siden videregående.

– Det er en gjeng jeg heldigvis aldri blir kvitt. Det er utrolig fint at vi kan stille på hverandres greier. Og med flere av dem driver jeg plateselskap og en festival. Så vi er en stor del av karrierene og livene til hverandre og jeg tror jeg vi kommer til å hverandre i ryggen til det siste. Og det er et privilegium.

– Jeg tenkte å spørre deg om et par låtene på platen. Favoritten min er åpningssporet, Ærlig. Kan du si litt om den?

– Den er en slags oppsummering egentlig av hele prosjektet. Om hva det har gjort med meg og en beskrivelse av prosessen jeg gikk gjennom for å kunne greie å være ærlig med meg selv. Og da snakker jeg om ærlighet i alt fra sosiale sammenhenger til det du skriver. Vi tenker ofte at det beste for alle er hvis en bare tar tommel opp og smiler og går videre. Men hvis du snakker med en journalist, din bestevenn eller statsministeren må du tørre å gå inn i materien. Være ærlig på hvordan tingenes tilstand egentlig er. Det har vært veldig viktig for meg å være det for å kunne greie å skrive noe som overhodet var interessant. Og det følte jeg at jeg brukte hele første året på.

– Du har ei linje i He du prøvd å elske som jeg likte veldig godt: «Hvordan går det an å bli så glad av ingenting?»

– Hmm, ja det er veldig rart dette, der med følelseslivet da. At du kan gå over stuegulvet og møte blikket hennes og føle deg som verdens lykkeligste der og da. Sånne øyeblikk gjør meg superglad og det er sånn må vi ta med oss i livet og bruke for det det er verdt.

Ikke gå deg vill er jo helt tydelig skrevet til sønnen din.

– Stemmer, det er helt riktig. Første verset er om hva jeg har vært så heldig å få oppleve med ham så langt. Og resten handler om tanker og ideer om hva livet vårt skal inneholde og hvilke veier vi skal ta. Han skal begynne på skolen til høsten, og det jeg jo i utgangspunktet livredd for. Det er så mye i denne store farlige verden som en småbarnsfar er redd for. Og det er viktig for meg at vi har en dialog og at han ikke går seg vill.

Jo Cocker og Neil Young


På albumet er det også tre engelske låter. Den ene Satisfy You er skrevet av Knut Marius. I tillegg har han med to cover-låter. Jeg spør om hvorfor han tok disse med.

With a Little Help from My Friends var fra en av konsert jeg gjorde med mitt knallsterke band. Det er fantastisk å ha med seg seg musikere som spiller og synger så utrolig bra, med en vanvittig energi. Og siden vi hadde filmet hele konserten og gjort flersporsopptak i fjor, så hadde jeg et klart mål om at det måtte bli med som et bonusspor på albumet. Så det er en live-framføring av Joe Cocker-versjonen.

Det andre bonus-live-sporet er Neil Youngs Keep on Rockin’ in the Free World.

– Det er en låt som har formet meg veldig. Det er en av de første låtene er lærte meg på gitar jeg har kunnet både synge og spille den helt siden jeg var 10 – 12 år. Vanligvis har jeg spilt den i rock’n’roll-originalversjon da, men nå her har jeg dempet den helt ned for å få fram en annen stemning i den. Og så er jo budskapet i den veldig aktuell for tiden. Så vi følte egentlig at hvis vi på et eller annet tidspunkt i livet skulle gi ut den låten som betyr veldig mye for meg, så var det her og nå.

6393 er nå ute som LP, CD og på alle strømmetjenester. Knut Marius starter Norges-turneen sin 24. februar.

Knut Marius Djupvik stråler på scenen i gult og grønt lys