– En vanlig dag i februar kan være fin

Alle foto: Hogne Bø Pettersen

Marion Ravn overrasket mange da hun i 2019 plutselig skiftet fra å ha fokus på en internasjonal karriere på engelsk til å satse på Norge og norske tekster. Under pandemien viste hun på en stor norgesturne all erfaringen hun hadde opparbeidet seg med å turnere verden rundt. Hun var en solid og selvsikker artist, som ofte stod med publikum så nært som det var mulig, og lov.

Alle stadionkonsertene med bandet M2M, sammen med Meat Loaf og ved å være oppvarmingsartist for store stjerner som Lionel Richie. Først bare med sin faste gitarist Jan Ole Kristensen, men da pandemien letnet også med fullt band på festivaler. Vi tok den gang en prat med Marion midt under turneen.

To år senere er hun klar med sitt andre norskspråklige album, Ti ville hester. Men denne gangen sier hun at hun er på en bedre plass i livet, noe som er tydelig på et album som har mer tempo enn Mellom disse fire vegger hadde.

Svensker vet ikke hva russefeiring er

Vi snakker med Marion over Teams, fem dager etter at platen kom ut i butikkene. Hun er strålende fornøyd med mottakelsen.

– Den kunne ikke vært bedre. Det var en skikkelig bra helg med masse gode tilbakemeldinger og masse oppmerksomhet rundt platen. Man kan egentlig ikke be om mer i disse i disse dager.

Hun er også ute på en akustisk turne og publikum responderer bra på de nye låtene.

– Jeg gjør blant annet låten Nesten midt i konserten. Og det er bare meg, helt alene, på piano. Den ble tatt veldig godt imot. Og så var det overraskende mange som synger med På en vanlig dag. Det ble jeg veldig glad for. Det er artig å se at folk liker låtene og allerede kan flere av de nye.

– Jeg tenkte å ta en liten tur gjennom platen sammen med deg og snakke litt om hver enkelt låt. La oss starte på begynnelsen, med Danse. Jeg liker den 80-tallsaktige synthen som ligger bakerst i den låten.

– Ja, jeg ville få fram dansefølelsen i produksjonen. Jeg spurte produsenten om en Tryvann-synth, noe som var litt vanskelig å forklare en svensk produsent. Han skjønte jo ikke helt hva det var siden de ikke har russefeiring i Sverige. Men keyboardisten visste hva jeg mente. Så da ble det litt sånn åttitalls-aktig Tryvann-synth som ligger under der for å få fram dansefølelsen.



– Forrige album, Mellom 4 vegger var ikke ei depressiv plate, men var mer moll-stemt enn denne.

– Jeg vil si at den var mer melankolsk. På det nye albumet er jeg mye mer glad. Jeg skriver jo veldig sånn fra personlig erfaring. Og siden jeg nå har det bedre, så blir det en mer glad plate.

– Du er glad i å danse da?

– Låten handler mest om å bare slippe seg løs og tenke så mye. Man skal bare leve og nyte livet.

Tenn meg

– Andrelåten er Slik du vil

– Den har jeg skrevet sammen med Ørnulf Dyve fra bandet Staut. Han var et nytt bekjentskap og en fantastisk låtskriver som det er veldig gøy å skrive med. Jeg ville egentlig bare ha en skikkelig sånn god pianolåt, Så det var slik den startet.

– Du synger Tenn meg/Brenn meg/Kjenn meg igjen/Jeg lever helt til bålet dør.

– He he, ja den er litt spicy den teksten der. Men det er det forelskelse kan gjøre med deg.

– Så har vi En vanlig dag som du sier at du har fått veldig god respons på.

– Ja, det var veldig gøy å se at så mange sang med i helga da de var på konsertene. Den er jo en hyllest til hverdagen. Jeg fikk ideen en dag jeg satt hjemme og hørte nøklene til samboeren min i døra. Og da fikk jeg sånn god følelse, bare av å høre den lyden. Så den er en sånn hyllest til hverdagen. En vanlig kald onsdag i februar kan være ganske fin, hvis man bare er med riktig person.

Det var med denne låten som med de fleste sangene hun skriver: Hun lager teksten først, og så blir melodien formet rundt den. Slik var det også med tittelsporet.

– Da teksten var ferdig sendte jeg den Tom Roger Aadland. Vi går da flere runder gjennom tekstene og ser på hver eneste linje, til vi er fornøyde. Og så kommer melodien etterpå. Av og til skriver jeg med noen andre som har en ide til melodi og så setter jeg den sammen med teksten.

Lakenskrekk

– Lider du av lakenskrekk, slik du synger i Ti ville hester?

–Ja, det gjør jeg, så jeg er veldig glad i den linja.

– Det er en annen tekstlinje der som jeg synes er litt friskt: Angrer du ditt siste trekk? Du ofret dama di. Er nok en gang er det selvopplevd det, eller er det mer en tenkt situasjon?

– Nei, det er jo selvopplevd. Dette er en liten sjakkreferanse, kanskje den personen likte å spille sjakk?

– Du sier på konserter at blir man sammen med deg risikerer man å få en sang om seg selv.

– Det er sant. Det er en risikovurdering man må ta. Hvis vi blir kjærester, så kommer det låter om det. På godt og vondt. Så her bør man oppføre seg, he he.

Nesten teller ikke

– Da har vi kommet til låten Nesten. Kan du fortelle litt om den?

– Det var en av de første låtene som jeg skrev til platen. Jeg vet ikke om du husker artisten Brandy, som hadde en storhit på 90-tallet med låten The Boy is Mine? Hun hadde en låt som het Almost Doesn’t Count som jeg var veldig glad i da jeg var sånn 14 år. Jeg har alltid likte det engelske uttrykket, og så ble det til Nesten på norsk da. Jeg er veldig, veldig glad i teksten på den.

– På Bitre dråper blir det litt mer stemningsskifte fra gladlåter.

– Her er jeg over i et mer rocka landskap. Jeg har alltid vært glad i rock og har hørt mye på det siden jeg var ung. Og det å ha gjort 58 konserter på intimturneen over de siste to årene i pandemien, har påvirket låtskrivingen min. Nå tenker jeg mye på hvordan jeg vil bygge opp konserten for å få mer dynamikk i stemningen. Det tror jeg også er grunnen til at det ble mer tempo over denne platen enn den forrige. Og da hjelper det konserten bra å ha med en slik låt som dette hvor man kan hive inn en skikkelig gitarsolo.

– På han du ikke var synger du: Husker du meg/Jeg er hun som glapp/Husker du meg/Du kunne med utenat.

– Det er jo noe med det konseptet «den som glapp.» Jeg oversetter ofte fra engelsk nå, motsatt av slik jeg gjorde før jeg gikk over til å synge på norsk. Og så hadde jeg hadde tekstideen hvor jeg forteller om at kanskje hadde du en idé om hvordan ting skulle bli, eller hvordan en person skulle være. Og da har man kjærlighetssorg over noe som ikke ble eller noen som egentlig ikke fantes. Og det er litt sånn rar følelse og kjenne på.

Single-sommeren som ikke ble noe av

– På forrige plate hadde du låten Han er ikke deg, er det litt samme tema?

– Titlene er kanskje litt like, så vi vurderte jo forandre tittelen litt på grunn av det. Men kom jeg til at handler egentlig om helt forskjellige ting. Jeg synes linja «Han du ikke var» er veldig fin, så da valgte jeg å beholde den.



– Hold meg i hånda har en artig tekst om masse planer om fritt singelliv som går fløyten.

– Det handler om mine store planer om at den sommeren skulle være den store venninnesommeren hvor jeg skulle være singel og kose meg og bare ha det gøy. Og så dukket han opp, og da kan man ikke takke nei. Du kan liksom ikke spørre om han kan vente og så kan vi snakkes etter sommeren igjen.

– Du synger Hold meg i hånda/Ikke slipp meg av syne. Refererer du da til at du var redd for å miste den sjansen om du ikke hadde slått til?

– Nei, ideen min er egentlig litt sånn fra festivalsommeren hvor man går i den store folkemengden i og holder hender. For om man slipper taket, så mister man hverandre i folkemengden.

Vil lage album

– Så har vi min favoritt på plata, Vinden i ryggen. Hva er tanken bak den?

– Ja, det er en sånn gladlåt, og jeg gleder meg veldig til å spille den live med fullt band på festivaler i sommer. Det blir herlig når gitaristen min, Jan Ole skal spille det riffet der.

– Albumet avsluttes med Virvelvind. Her sier du Jeg vet du vil være alene/Jeg finner ikke plassen min/ Og vi som i går/Hadde startet på historien vår. Er vi tilbake i landskapet om brutte forhold igjen?

– Nei egentlig ikke. Den handler om å ha noen nært deg som går gjennom noe tøft og at det kan være vanskelig for deg å finne din plass inne i den situasjonen. Man ønsker jo å være der for den personen, men samtidig ikke være i veien. Så, nei, det er ikke om et brudd. Det handler mer om en annen persons livssituasjon og hvor du skal plassere deg rett og slett.

Ti ville hester ble jobbet med over gjennom hele pandemiperioden, i en periode på to år.

– Jeg startet skrivingen midt i pandemien. Egentlig skulle jeg dra til Sverige for å jobbe med produsenten min [Ola Gustafsson], men grensa var jo stengt. Så da ble til at jeg skrev sanger som jeg sendte ham på e-post. Deretter sendte han demoer tilbake med produksjonsideer. Det endte opp med at han spilte inn fem av låtene i Stockholm, og så la jeg vokal på i Oslo, som ble produsert av Roar Nilsen.

Hun vurderte en stund å gi ut disse fem låtene som en EP.

– Men det føltes ikke riktig, og jeg er egentlig ikke så glad i den Spotify-trenden med å gi ut låt for låt. Jeg liker albumformatet. Derfor bestemte jeg meg for å jobbe videre for å få nok låter til et helt album. Så de fem siste låtene ble spilt inn med norske musikere i Oslo. Gustafsson kom over, men Roar Nilsen ble med videre på siden jeg var så fornøyd med vokalproduksjonen hans.

Folk roper

Promoteringen av platen er i full gang. I tillegg til intervjuer og besøk på Lindmo har Marion gjort første del av en akustisk turné.

– Jeg har jo vært på et par av disse konsertene, som er veldig intime møter med publikum. Hvor ulikt er det fra kveld til kveld?

– Det kommer helt an på hva slags type plass jeg spiller på. Da jeg spilte i Kongsberg forrige torsdag, var vi i et kulturhus. Da blir folk mer sittende på rad og rekke og scenen er litt lenger unna publikum. Mens i Tønsberg så var det mer en sånn kafé og bar, og da sitter folk helt inntil pianoet. Folk roper gjerne ting underveis, og noen ganger prater jeg litt med dem. Og så synger de gjern med. Jeg er veldig glad i det. Og selv om man er på et kulturhus, så forsøker vi å skape en intim følelse der også.

Målet nå er å få spilt flest mulig konserter.

– Jeg håper å få noen festivalkonserter i sommer, og så vil jeg fortsette å spille så mange konserter som mulig i høst og neste vinter. Denne platen skal få leve en stund!

Ti ville hester er ute på vinyl og på alle strømmetjenester. Marion fortsetter sin akustiske turne i mars.

Foto: Johanna Siring