Don’t Know
Bandet skrur på lyden, men det går etter hvert opp for dem at videoen som ser kliss lik ut den de lagde til Smells Like Teen Spirit ikke er deres. Det er Weird Al Yankowic som har laget video i samme gymsal, med mange av de samme skuespillerne og med samme lyssetting til parodien hans av nettopp Smells Like Teen Spirit. Men Weird Al har kalt den Smells Like Nirvana, og teksten er om det faktum at ingen skjønner hva vokalist i Nirvana, Kurt Cobain, synger:
What is this song all about
Can’t figure any lyrics out
How do the words to it go
I wish you’d tell me cause
I don’t know
Don’t know, don’t know, don’t know
Dave Grohl, som da var trommis i Nirvana, har i flere intervjuer i ettertid fortalt at hele bandet lå på gulvet og lo av både videoen og låten. Plutselig reiser Kurt Cobain seg og sier: – Weird Al har parodiert oss, gutter. Vi har slått gjennom!
For Weird Al hadde på det tidspunktet allerede i et tiår lagd parodier av andres låter, ispedd egenskrevet materiale, fylt av humor. I Love Rocky Road (Joan Jetts versjon av I Love Rock’n’Roll), Eat it (Michael Jacksons Beat it), Like a Surgeon (Madonnas Like a Virgin) er de meste kjente eksemplene fra denne perioden. Og alle hadde videoer som parodierte originalen like bra som låtene gjorde.
Indana Jones og Star Wars
I 1989 skulle Weird Al gjøre sitt neste store trekk og ga ut filmen UHF. Dette er en film perfekt for oss som aldri har gått lei av Naked Gun og Hjelp vi Flyr, men dessverre floppet den da den hadde premiere samtidig med Indiana Jones and the Last Crusade. Weird Al fikk sin hevn over Lucasfilm ti år senere da han ved hjelp av alt han fant av rykter på internett skrev sangen The Saga Begins hvor han beskrev hele handlingen i Star Wars Episode 1. Lucasfilm likte dette så godt at musikkvideoen er inkludert som bonusmateriale på BluRay-boksen av de seks første filmene.
Selve låten var en parodi på American Pie av Don McLean, og refrenget er genialt:
My, my
This here Anakin guy
May be Vader
Some day later
Now he’s just a small fry
McLean sier i dag at han av og til tar seg selv i å synge Weird Al sitt refreng når han framfører American Pie på konserter.
For det er et prinsipp Weird Al har hatt: Selv om han ikke behøver artistenes tillatelse for å lage parodi vil han at artistene skal være med på vitsen.
Ordkriminalitet
Smells Like Nirvana ble et comeback for ham etter floppen med UHF. Og siden den gang har han konstant klart å holde seg oppdatert og populær. Barn, nerder og de som alltid har følt at de ikke passer helt inn har omfavnet Weird Al, og han har omfavnet dem, fordi han etter eget utsagn selv var en av dem i oppveksten. Og etter hvert som fansen har blitt voksne, og sosiale medier har gjort det mulig for yngre generasjoner å oppdage ham, har hans popularitet bare økt.
For det er urkomisk når Blurred Lines blir til Word Crimes, en sang om grammatikk (“You would not use ‘it’s’ in this case!”). Det samme er det når han i Canadian Idiot blander en dose politisk satire (“And they leave the house without packin’ heat / Never even bring their guns to the mall”) med lett erting (hoseheads, moose meat).
Utsolgt i Oslo
Det er ikke noen stor hemmelighet at Weird Al har vært mest populær I USA. Dette har gjort at det å se ham live i Norge og Europa lenge var en uoppnåelig drøm hos oss som har fulgt ham det meste av hans førti år lange karriere. Men I 2014 besøkte han endelig Oslo og Trondheim, og vi fikk et komplett show med video hvor han startet konserten med å synge live fra gata, før han danset seg inn på scenen til Tacky (Happy), kostymeskift, Star Wars-soldater og en stor produksjon.
Siste dagen i februar i år ble nok en sjanse for å se Weird Al igjen. Denne gangen på et utsolgt Folketeateret i den gamle operaen i Oslo. Publikum er for det meste i 30-50-årsalderen, men du ser også barn, tenåringer, studenter i tjueårene og en rekke norske artister (ingen stor overraskelse at Bare Egil er i publikum). Folk har på seg kopier av Weird Als karakteristiske Hawaii-skjorter og andre t-skjorter fra forrige turne. Og alle er med fra første tone.
Sosiale medier og krakker
Etter konserten er Weird Al er, som vanlig, like entusiastisk.
– Turneen i Europa har gått bra og vi har solgt ut de fleste plasser vi har besøkt. Og publikum har vært ekstremt entusiastiske.
Dette til tross for at han for noen år siden i en spørsmål-og-svar-runde på hjemmesiden sin svarte at en Europaturné ikke var økonomisk bærekraftig. Etter den gangen har fanbasen hans i Europa vokst.
– Sosiale medier har vært en enorm hjelp i så måte. Men det som virkelig gjør denne nåværende turneen lønnsom er at produksjonen er veldig nedstrippet. Normalt setter vi opp en veldig teatralsk forestilling med massevis av kostymer, rekvisitter, LED-skjermer, dataservere, lys også videre. Alt dette er veldig dyrt å fly utenlands med og dra med seg fra land til land.
Derfor har hans pågående Ill-Advised Vanity Tour ingenting av dette.
– Det betyr at bandet denne gangen bare sitter på krakker og opptrer. Det kunne ikke vært enklere produksjonsmessig, noe som betyr at showet er mye lettere å ta rundt i verden.
Og som Weird Al sa fra scenen etter at første låt er gjennomført:
– De som har kommet for å høre parodiene mine må ha gått glipp av memoet som ble sendt ut. For i dag blir det kun mine originallåter.
REM og polka
For alle platene til Weird Al har stort sett fulgt en mal hvor halvparten er parodier mens resten er egenkomponert materiale. Disse låtene er ofte sjangerparodier. Eksempler er Franks 2000" TV som er REM, Trigger Happy som er Beach Boys, Dog eat Dog som er Talking Heads, You Don’t Love Me Anymore (Extreme og power-ballade-band) og When I Was Your Age som er Don Henley. Flere av disse ble framført under konserten i Oslo.
I tillegg er også Weird Al kjent for å lage polkaversjoner av låter og trekkspillet var selvsagt også med til Oslo.
For de som følger ham på sosiale medier er det tydelig at på denne turneen også benytter anledningen til sightseeing.
– Min kone er tilfeldigvis med meg på den europeiske etappen av turneen. Hun har aldri reist på veien med meg over lengre perioder, så vi har gjort vårt beste for å lage en liten ferie ut av denne turneen. Jeg hviler vanligvis så mye som mulig i løpet av dagen når jeg er på turné, men siden jeg er her i Europa med henne, tvinger jeg meg selv til å komme meg ut og ha det gøy.
Dette medførte også bilder fra Oslo, og posering i strandkanten ved operabygget.
Men hva visste han om Norge før han kom hit, for andre gang?
– Jeg vet ærlig talt ikke så mye om Norge. Bare det at Norge deler statsmakten mellom Regjeringen, Stortinget og Høyesterett, slik grunnloven fra 1814 bestemmer. Det er stort sett det. Og jeg gledet meg veldig til å få litt tomatsuppe backstage, men dessverre hadde de ingen.
Marcus & Martinus og Daniel Radcliffe
Vi er selvsagt også programforpliktet å spørre ham om det er noen norske artister han kunne parodiert.
– Å, det er mange det. Tungevaag & Raaban, Morten Market, Gunnarsen Brothers [Marcus & Martinus], Royksopp... Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne!
I 2010 la nettstedet Funny or Die ut en falsk trailer for en satirisk biografisk film med tittelen Weird: The Al Yankovic Story regissert av Eric Appel og med Aaron Paul i hovedrollen som musiker "Weird Al" Yankovic. Andre skuespillere i den tre minutter lange traileren inkluderte Yankovic selv, Olivia Wilde, Gary Cole, Mary Steenburgen og Patton Oswalt. På den tiden var den falske traileren ment å parodiere tidligere biografiske filmer om musikere, som Ray og Walk the Line.
Etter som årene gikk tok ideen om faktisk å lage denne filmen form, og i 2022 hadde filmen premiere på strømmetjenesten Roku i USA. I filmen blir Weird Al spilt av ingen ringere enn Daniel Radcliffe. Yankowic hadde skjønt at Radcliffe var perfekt den gangen han så Radcliffe synge element-sangen live på Graham Norton. Filmen har i ettertid både vunnet og blitt nominert til en rekke priser.
– Jeg er veldig stolt av WEIRD og har alltid trodd at folk virkelig ville like filmen. Men jeg er litt overrasket over at denne sprø biografifilmen vi laget, som i bunn og grunn gjør narr av prisvinnende biografifilmer, faktisk vinner sine egne priser!
Han sier at filmen om Queen, Bohemian Rhapsody, var en stor inspirasjon, siden den nettopp hadde kommet ut og vunnet en haug med priser.
– Og i den var de ganske liberale når det kom til fakta, akkurat som vi er i vår film. Men vi hentet også inspirasjon fra de fleste musikalske biografifilmer som er laget. Vi har til og med referanser til fiktive biografifilmer som ikke handler om musikk, slik som Boogie Nights og Forrest Gump.
I filmen spiller også Rachel Wood rollen som Madonna, som Weird Al inngår et forhold med. I filmen. Det er pr i dag ukjent om når filmen blir tilgjengelig på norske strømmetjenester. Under konserten i Oslo spurte han hvor mange som hadde sett den ulovlig, og halve salen brøt ut i jubel. - HOOLIGANS! brølte Weird Al tilbake.
Kanselleringskultur
WEIRD avstedkom også et album med filmmusikken, og dette er stort sett det eneste Weird Al har gitt ut siden kjempesuksessen Mandatory Fun som kom i 2014, som også var sist gang han var i Norge og holdt konserter i Oslo og Trondheim. Albumet gikk inn som nummer 1 på Billboard 200, og avstedkom parodien på Blurred Lines, kalt Word Crimes. I låten bruker han uttrykket «spastic», som mange reagerte negativt på. Weird Al la seg langflat:
If you thought I didn’t know that “spastic” is considered a highly offensive slur by some people… you’re right, I didn’t. Deeply sorry.
— Al Yankovic (@alyankovic) July 20, 2014
Men han bedyrer at han ikke har gitt ut mindre låter de siste årene fordi han er redd for å bli kansellert.
– Jeg er ikke en av de komikerne som kjemper mot «cancel culture». Og det er ikke det at jeg ikke tror at det kan tas for langt, men for meg betyr det å være "politisk korrekt" vanligvis bare å ta hensyn til andres følelser, noe jeg forsøker å gjøre. Jeg tror du kan være morsom uten å tråkke folk ned eller å skape ubehag for dem.
Fan-møter
Under konserten i Oslo var det også mulig å kjøpe et visst antall dyrere billetter for såkalt møte-og-hilse-på-seanser med Weird Al, noe mange artister gjør nå om dagen. Weird Al sier han liker å møte fansen.
– Det har vært litt vanskelig på denne turen, fordi vi har måttet holde dem bak et stort plastark, som en forholdsregel mot COVID. Men plasten kom nylig ned, og nå føles det som en mer personlig opplevelse igjen. Siden vi må gjennom en hundretalls fans hver kveld, kan ikke møtene bli særlig lange. Men jeg prøver å gjøre hvert enkelt møte så spesielt som jeg kan!
