Foto: Marius Eriksen


Det har gått fem år siden deres forrige fullengder, kritikerroste Lotus Eaters. Nå er trioen med bakgrunn fra bandet Haust tilbake med mer musikk av typen «Norwegian Darkness».

Outer Limit Lotus består av Henrik Øiestad Myrvold (vokal og gitar), Vebjørn Guttormsgaard Møllberg (vokal og bass) og Øystein Wyller Odden (trommer og perkusjon). Musikknyheter fikk en liten prat med to av dem, Henrik og Vebjørn.


Låner fra Joni Mitchell



Det nye albumet har fått tittelen Dazzling Darkness. Blendende mørke. De to forteller at tvetydigheten i det mørke og ukjente er et gjennomgående tema på albumet. Er det et altoppslukende tomrom, eller et bekmørkt hav av uendelige muligheter?

- Tittelen inneholder selv denne tvetydigheten. At mørket kan være blendende (dazzling) er kanskje en motsigelse, men kan også tolkes som et budskap om håp og forsoning, forteller de.

- Vi har lånt tittelen fra Joni Mitchells sang Shine, hvor hun bl.a synger:

“Shine on the dazzling darkness
That restores us in deep sleep
Shine on what we throw away
And what we keep”




Verden stoppet opp



Albumet ble laget og spilt inn midt under nedstengningen for tre år siden.

- Vi begynte å spille inn plata like etter pandemien brøt ut, noe som antakeligvis har satt sitt preg på stemningen på plata.

Det medførte også at studioprosessen ble mye lenger enn forventet.

- Hele verden stoppet opp og det føltes helt unødvendig å forsøke å bli ferdig så fort som mulig. Det endte opp med nesten to år inn og ut av studio, når det lot seg gjøre. Det var en slitsom prosess, men den ga oss mulighet til å bearbeide materialet underveis og gå dypere inn i de musikalske detaljene av hver låt.


Mørk, men ikke hard musikk



Medlemmene i Outer Limit Lotus har bakgrunn fra Notodden-bandet Haust som ble kjent for sin blanding av rock, hardcore og skitten metal.

På dette prosjektet er det en litt annen retning de går. Det er fortsatt rock og det er fortsatt mørkt, men uttrykket er mindre hardt. I 2016 kom de ut med den kritikerroste EP’en Cruising The Old World, og to år etter ble debutalbumet Lotus Eaters sluppet. Trioen har i løpet av 2023 gitt ut flere singler samt to EP’er, til fin mottakelse.

- Vi har fått veldig god respons! Det virker som om folk liker det, selv om noen mener vi går litt uventede veier. Det er nok mange som blir overrasket over at vi ikke er et sjangerband. At vi spiller mørk, men ikke hard musikk osv.


Lekt mye i studio



Det er klare forskjeller mellom debutalbumet og denne oppfølgeren, mener de.

- Det er på mange måter et mer helstøpt album. Der Lotus Eaters er preget av umiddelbarhet og en ganske fri tilnærming til låtstruktur etc, er Dazzling Darkness litt mer raffinert. Det kan høres at vi har lekt mye i studio både under og etter innspilling.

- Ikke minst er det gitt plass til mye instrumentering utenfor rocketrioformatet; marimba, saksofon, trompet, pedal steel gitar, steelgitar, flygel (både tangenter og strenger), tolvstrengsgitar, mandolin, trommemaskin, ulike synthesizere, orgler og kor.

De har også med seg en stor gjeng med gjestemusikere, deriblant Signe Emmeluth, Trond Mjøen (Euroboys) og Jørn Tore Egseth.




Fra Darkthrone til Leonard Cohen



- Hvilke artister/album har inspirert dere mest i arbeidet med dette albumet?

- Den musikalske inspirasjonen til plata er like ubestemmelig som tittelen. Vi har alltid kjent oss igjen i stemningen i norsk Black Metal med band som Darkthrone og Emperor, mens rytme, melodi og det store, åpne lydbildet er inspirert av blant annet Talk Talk, The Cure og Julee Cruise / Angelo Badalamenti.

- Da vi mikset låta Let the night ride you home, stakk Kristoffer Rygg fra Ulver hodet inn døra og beskrev det han hørte som “Dark Roxy Music”. Det er et stort kompliment for vår del! Noen av de mer rolige, balladeaktige låtene på albumet lener seg i retning mørke croonere som Leonard Cohen og Scott Walker, kvernet opp i en gotisk post-punk-suppe.

I slutten av mai feires albumet med slippfest på Blå i Oslo, der de i tillegg skal ha med seg bl.a Krissy Mary (Kristine Marie Aasvang) og Draümar.

- Vi spiller også på St. Hansrock på Akkerhaugen 24. juni, Måkeskrik i Kristiansand 7. juli og Leveld Kunstfestival 18. august. Ellers gjør vi noen mindre konserter her og der. Vi jobber også med materiale til en ny utgivelse.


Musikktips



- Hvilken plate hører dere mest på om dagen?

Henrik: I det siste har jeg hatt et gjenhør med norske Le Corbeau, spesielt de to første albumene. Ellers har jeg hørt en del på den siste plata til Lil Yachty.

Vebjørn: Jeg har hørt mye på Coil i det siste, særlig Musick to Play in the Dark Vol. 1. Og This Mortal Coil, he he. Da spiller jeg gjerne den klassiske debuten It’ll End in Tears. Og Todesking-plata som Ond sirkel ga ut nylig, den er fet.

- Og det er mye bra norsk musikk for tiden. Hvilke andre norske artister mener dere man bør følge med på?

- Vi synes du burde sjekke ut de sykt bra artistene som spiller support på slippkonserten vår. Krissy Mary: Deilig etereisk folk-horror, og Draümar: Heavy Hardcorepunk med en intens nerve og tilstedeværelse.