Foto: Jørn Veberg
Til høsten blir det albumslipp og stor Norgesturné sammen med The Dogs. Men før det kickstarter Oslo Ess sommeren med den første smakebiten fra det kommende albumet. Ikke la dem dra deg ned er en låt om det å gå sine egne veier, utfordre det etablerte og ikke la seg påvirke av autoritære stemmer.
Musikknyheter fikk i den forbindelse en prat med vokalist og bassist Knut-Oscar Nymo.
- Gratulerer med ny, kul låt!
- Takk for det! Sjukt stas å være i gang igjen! Det er et litt høytidelig sus over det å sitte her å skulle gi ut ny låt og nytt album. Man blir aldri helt vant til det og dét er det noe ekstremt forfriskende ved!
Han forteller at låten er en oppfordring til å gå sine egne veier og å ikke tro på alt en hører.
- Det er så mange krefter i denne verdenen som vil at du skal tro det ene eller det andre. I bunn og grunn er den eneste måten å komme til bunns i ting på, å prøve for seg selv. Det er mulig man går litt på trynet på den måten, men da finner man ut hva som er hva og ikke.
- Musikalsk er det en ganske effektiv låt som kommer fort til poenget. Like fort som låta og gitarspillet kom rett i fanget mitt en kveld her da låta ble skrevet. Sånne låter blir ofte morsomme å både høre på og å spille.
Låter for enhver smak
Materialet på det nye albumet vil være velkjent for fansen, men de har også eksperimentert litt denne gangen.
- De som følger oss vil helt klart høre at det er Oslo Ess som har gitt ut plate, men vi føler selv at vi også har beveget oss litt utenfor våre fire sjangervegger. Vi har brukt mye tid på øvingslokalet på forhånd og jobbet intenst og nøye med låtideene som har kommet på bordet. Så det dere får er en velprodusert og grundig gjennomarbeidet skive med en håndfull låter for enhver smak. Selv synes vi at dette er vår beste plate så langt.
- Hvem eller hva har inspirert dere mest i arbeidet med dette albumet?
- Dette er et ganske omfattende spørsmål og siden låtene er skrevet over en to-års periode, og av tre forskjellige låtskrivere, så blir det nesten helt umulig å komme med et svar med en rød tråd på noe sånt. Shit, noen av låtene er mye eldre enn det også og har foreligget i bakhoder og på demoer i flere år.
- Men det jeg kan si er at vi hører alle på mye forskjellig musikk, og det kanskje enda mer i de senere årene. Og akkurat det har nok resultert i at skiva har blitt slik den har blitt, som er en ganske bred greie når det kommer til tempoer, instrumentering og stiler, ihvertfall til et band som stammer fra punkrocken å gjøre.
- Denne singelen som vi gir ut nå skrev jeg i fjor mens jeg hadde en skikkelig periode med gammel Whiskeytown for eksempel. Så hjemmedemoen min på den var helt Ryan Adams-pop, hehe. Hvis du tenker over det så er det noe litt americana over gitaren og vokalen i versene, hvis du senker tempoet litt. På andre siden er teksten et stort anerkjennende nikk til Social Distortions Don´t drag me down, så det går litt i alle retninger.
- Ellers husker jeg at Ebba Grön og Eldkvarn og mye annet svensk pop og rock ble snakket om i studio som vanlig. Og Dumdum Boys naturligvis. Tom Petty og George Harrison ble vel nevnt og det ble vel fyrt av noen Electric Light Orchestra-låter der også. Alt dette i tillegg, selvfølgelig, til Rancid, NOFX, Bad Religion, Social Distortion, gammel Blink-182 og Green Day og alt som var gøy på 90-tallet og tidlig 00-tallet.
Har knapt begynt
Høstens nye plate blir den syvende i rekken for bandet som etablerte seg i 2010 og debuterte med det kritikerroste albumet Uleste bøker og utgåtte sko året etter. Deres forrige plate, Pønk, rock og harde kår, som kom i 2021, ble belønnet med 10/10 her på Musikknyheter. Vår anmelder syntes det var deilige, harde kår de serverte oss midt under korona-tiden.
- Tiden siden 2010 har gått ekstremt fort og vanvittig sakte på én gang. Det har skjedd mye. Vi har fått drive med noe vi synes er utrolig gøy på heltid i over 10 år. Det være seg å gi ut vår egen musikk, spille konserter i byene og på bygda, eller å få oppleve hele dette flotte landet sammen på tur. Vi har møtt og blitt kjent med mange fine mennesker, både musikkinteresserte konsertgjengere, men også musikere og konsertarrangører, som vi kommer til å kjenne for resten av livet. Vi er rett og slett en bortskjemt gjeng. Men det beste er jo at vi knapt har begynt!!
To erfarne gjenger på turné
Oslo Ess har rykte på seg for å være et av landets råeste liveband, og fortsatt har de den uoffisielle norgesrekorden på antall konserter i løpet av ett år, med 210 opptredener. I oktober braker det løs igjen med en stor Norgesturné. Denne gangen skal de dele scene med The Dogs, som har med seg det rykende ferske albumet Starvation ut til publikum.
«Nå blir det kamp om den lengste senga i nightlinern. 4 meter med vokalist som skal knive om plassen», kommenterte Kristopher Schau i The Dogs etter at turnésamarbeidet ble kjent.
En av de to konsertene på Rockefeller i Oslo i desember er allerede utsolgt.
- Det å være på veien er jo det vi liker aller best, og til høsten skal vi for første gang på en skikkelig TURNÉ med våre kamerater i The Dogs. Vi startet omtrent bandene på samme tid og begge bandene er band som reiser mye rundt for å spille, så det er 2 erfarne gjenger med omreisende musikere som skal til pers her. Åsmund (Lande) sa noe sånt som at «vi snakker jo alltid om hvorfor vi aldri har dratt på turné sammen før. Nå skal vi finne ut hvorfor.»
- Uansett, forventningene er skyhøye. Det SKAL de være!
Fet norsk musikk
- Og vi synes alltid det er gøy å lese musikktips fra artister vi liker. Hvilken plate hører dere mest på om dagen?
- Jeg har blant annet hørt mye på debutplata til Cult Member fra Tromsø. Infinite Death. Svartepeeng sin plate Innesperra er konge. The Mansters har gitt ut en bra skive som heter Lessons in giving up. Lucky Malice ga ut en dritgod skive som heter Magnetic i fjor.
- Polardegos er veldig gøy. Göttemia må alltid nevnes. Det slippes rett og slett masse fet norsk musikk om dagen!
Ellers hører vi en del på den nye plata til Rancid, som kom ut nå i starten av juni. Og masse gammel svensk emo, masse ska og reggae, masse country, masse visemusikk som feks Allan Edwall, noe rap og en god dose popmusikk.
