Foto: Elisabeth Jakobsen
Helt siden begynnelsen av 2000-tallet har Gunnhild Sundli og Agnete Kjølsrud stått i front som to av landets beste kvinnelige rockevokalister. Gåte har hatt enorm suksess med sin blanding av folkemusikk og rock. Etter at de ga seg på topp i 2005, er de nå tilbake for fullt.
Agnete Kjølsrud inntok den norske rockescenen med bandet Animal Alpha i 2005, og fikk en stor hit med singelen Bundy. Senere startet hun opp Djerv sammen med trommeslager Erlend Gjerde – et band som raskt etablerte seg på rock- og metalscenen, og bl.a dro på Europa-turné med amerikanske Ministry.
Nå har Gåte og Djerv slått seg sammen på Svarteboka. Låten ble lansert sammen med en musikkvideo i slutten av mai.
Like tanker og erfaringer
Det hele startet med at Gunnhild og Agnete møttes i bryllupet til Sveinung Sundli og Nora Eklo Sundli i Trondheim i fjor. Gåte skjønte fort at det ville være en musikalsk god match å få Agnete og Djerv med på en låt.
- Vi har fra tidlig 2000-tallet holdt på parallelt med Agnete da hun regjerte i Animal Alpha, og helt fra den tid har vi hatt stor respekt for henne som frontfigur, med hennes beundringsverdige fremtoning, sier Gunnhild Sundli.
- Det var Sveinung som først lagde en god demo av Svarteboka, og da vi ferdigstilte denne i studio tenkte vi at det hadde vært utrolig kult om Agnete ville bli med oss på den. Låta er mørk og tung, og hadde rom for et element til. Vi spurte ærbødig om det var noe hun ville bli med på, og heldigvis kicka hun på ideen! Resultatet mener vi ble beyond våre forventninger, og vi står for at Svarteboka frontes av to av Norges beste kvinnelige vokalister. Fun fact, det er kona til Sveinung, Nora Eklo Sundli sammen med Agnete som står for teksten.
Agnete forteller at kjemien mellom dem var der fra start.
- Det er veldig gøy. Gåte introduserte ideen om et samarbeid, og da jeg og Gunnhild møttes, var kjemien der fra første stund. Vi følte vi hadde kjent hverandre lenge og hadde veldig mange like tanker og erfaringer rundt det å være frontfigur i hardtslående band. Det var viktig for oss begge i forkant av samarbeidet, at det «stemte» oss imellom. Og det gjorde det. Jeg føler jeg har kjent henne i mange år, og er liksom glad i henne selv om vi bare har møttes noen få ganger. Gåte sendte senere over et gjennomarbeidet utkast til en låt, som jeg umiddelbart likte og med en gang fikk vokalideer til. Fra det av har det i grunnen bare gått smertefritt.
Foto: Elisabeth Jakobsen
Har gitt mersmak
De forteller at de har fått veldig god respons på låten, både på samspillet mellom dem rent musikalsk og hvordan de fremstår i musikkvideoen.
- Stemmene kler hverandre som to motpoler, og er samtidig en slags musikalsk kongruens. Det virker som om fansen virkelig kicker på dette samarbeidet, sier Gunnhild.
- Responsen har vært utrolig bra - både i forhold til det å bli lagt til ulike spillelister, men også de mange hyggelige kommentarene fra enkeltpersoner som har hørt låta. Flere gir tilbakemeldinger om at det er en låt som vokser for hver gang man hører den, noe som gjerne er et kvalitetstegn. Den er godt gjennomarbeidet, så det er hyggelig at folk legger merke til de små detaljene i vokalen og produksjonen som ligger i bakgrunnen og tilfører noe annet enn det opplagte. Videoen er jo også veldig kledelig til låta, synes jeg. Så det handler jo også om å jobbe materiet ut grundig, sier Agnete.
- Har det gitt mersmak/har dere planer om å gi ut mer sammen?
- Dette har definitivt gitt mersmak. I første omgang vil vi veldig gjerne ha med Agnete live på noen utvalgte datoer på turneen vår i høst, og for å svare på spørsmålet om det er planer om flere utgivelser sammen; aldri si aldri, sier Gunnhild.
- Ja, absolutt. Dette har vært et kjempefint samarbeid og jeg er sikker på at vi kunne laget veldig mye kult sammen. Men så må vi også spørre oss selv om vi kanskje bare skal la det være med denne låta, og at dette er historien om vårt møte og vårt samarbeid, svarer Agnete.
Audiovisuell heksegryte
I høst vender Gåte tilbake til scener over hele landet. Tidligere i år ble den kommende turneen presentert som deres største produksjon noensinne. Det hele starter på Røros 19. oktober, og i løpet av turneen skal de også innom Århus og København.
- Vi er ute i god tid med produksjonen da det er en del som skal planlegges. Vi stiller høye forventninger til oss selv og vi jobber godt med teamet vårt når det gjelder både scenografi og show. Det som er kult er at vi har drøvtygget på hva en stor produksjon egentlig kan være. Må det være så mange lyskastere som mulig, eller kan det være i form av ekte mennesker som bidrar på scenen? Etter flere samtaler om dette mener vi at vi har funnet flere gode løsninger. Vi har fått med oss Norges beste og kuleste hallingdanser, Håkon Håvelsrud Odden, som skal implementeres i liveshowet vårt.
- Det blir også noen gjestekorister underveis, og vi må jo også nevne at vår fantastiske lystekniker Sindre Hansen virkelig skal få vist seg fram, slik at publikum får en fet opplevelse. Og vi selv skal virkelig gi 100%, så kom på konsert og se hva slags audiovisuell heksegryte vi har kokt fram!, frister Gunnhild.
Etter Norgesturneen med bandene Vreid og The New Death Cult for to år siden, har Djerv tatt det litt roligere på konsertfronten, men de har mer enn nok å gjøre med å ferdigstille et nytt album til neste år.
- Akkurat nå har vi fokus på låtskriving og innspilling av nytt album. Vi har tatt en pause fra livespilling igjen for å bare konsentrere oss om ny musikk. Vi håper å være klare med nytt album i 2024 og da blir det forhåpentligvis festivaler i inn- og utland samt klubbturné i Norge. Vi jobber også med musikk til en amerikansk Netflix-serie, noe vi gleder oss veldig til å kunne fortelle mer om senere, sier Agnete.
Foto: Elisabeth Jakobsen
Favoritt-album
- Og hvis dere skal anbefale kun ett album til fansen deres, hvilket og hvorfor?
- Jeg kunne sikkert nevnt mange her, alt fra Gojira til Tomahawk, og mine norske favoritter The New Death Cult og Fixation. Metallica for å glede Erlend, trommeslageren. Men et album som jeg går tilbake til igjen og igjen er Misery is a Butterfly med amerikanske Blonde Redhead. Dette kom i 2004 og plata holder seg som om den var gitt ut i går. Det er nydelig melodiføring, sære tekster, weird og skjønn vokal og rett og slett en verden man vil inn i og ikke ut av. Genren er soft, kvinnelig vokal og lite fuzz. Men et album jeg kan høre på både som aktiv lytter og som bakgrunnsmusikk. Generelt trives jeg best når det er stille rundt meg, sier Agnete.
- Alltid like vanskelig å svare på! Vi i Gåte er fem veldig ulike individer med ulik musikksmak.
Vi går for The Line av Kalandra. Kalandra er et fantastisk band, de var support for oss på noen spillejobber i 2018. Vi liker godt symbiosen mellom det filmatiske og det rytmiske, fin og stemningsfull musikk! Veldig trivelige folk forøvrig! Såpass trivelig at vi nå bruker to av medlemmene, Florian Döderlein Winter som tekniker og Katrine Stenbekk som vokalprodusent på de nye låtene våre.
