– Har aldri kjent på ekte sinne før dette bruddet

Foto: Aries Moross

Jade Bird slipper ny EP 10. april på Glassnote Records, med Mura Masa som produsent. EP-en beskrives som en break-up-plate. I januar slapp hun singelen og tittellåten på den oppkommende EP-en, Burn The Hard Drive. Den britiske låtskriveren og musikeren har kanskje gått gjennom en avbrutt forlovelse, men personlig føler hun seg mer selvsikker enn noen gang.

– Jade, gratulerer så mye med din nyeste singel, Burn The Hard Drive! Det er en nydelig låt! For en liten stund tilbake, publiserte du et klipp fra musikkvideoen til din nyeste singel, Burn The Hard Drive, på din Instagram profil. I innlegget skrev du; «når man inkluderer alle versjonene av seg selv som han ikke kunne elske». Hvordan føler du den setningen refererer til deg personlig, og til musikken din? Føler du deg friere etter bruddet?

– Tusen takk! Når et forhold ikke er bra, er det ofte slik at begge parter i forholdet går og venter på at den andre skal forvandle seg selv til en versjon som er bedre tilpasset deg. Det er en veldig egosentrisk type kjærlighet, og jeg falt sikkert også i den fallgruven uten å være klar over det. Jeg var i det forholdet i fem år. Til tross for at vi var forlovet, så var vi nok ikke så samkjørte som vi trodde vi var.

– Det kan være veldig skadelig å være i et slikt forhold, tror jeg. Det kan ødelegge ens selvtillit. Når det gjelder det musikalske, så kan det stå i veien for ens muligheter til å tørre å ta dristige valg både tekst- og sjangermessig. Jeg husker da jeg skrev Burn The Hard Drive sammen med min eks-forlovede, som jeg fortsatt var sammen med på det tidspunktet. Jeg følte meg bare så deprimert, og hadde vanskeligheter med å skrive ferdig låten. Jeg syntes ikke den var noe bra, og jeg følte at jeg ikke visste hva jeg drev med. Så det viser at et dårlig forhold virkelig kan ødelegge for ens kreative prosess.

– Men nå føler jeg meg mer selvsikker enn noen gang før! Jeg er blitt 26 år, og jeg synes det er en vakker alder å lande i den selvsikkerheten. Mange artister, særlig kvinnelige artister, som jeg ser opp til, har virkelig funnet seg selv i den alderen. Jeg husker at jeg lyttet til musikken som de lagte da de var den alderen og tenkte; jeg vil være like god som dem når jeg er deres alder. Og nå føler jeg at jeg er på god vei!



– Eks-en din var også i turnébandet ditt, så han var jo veldig tett på din musikalske prosess.

– Ja, det var han. Men nå er han ikke en del av bandet lengre. Forholdet endte på dramatisk vis. Så, når jeg nå synger om å hviske ut og brenne gamle minner i Burn The hard Drive, så snakker teksten virkelig for den prosessen jeg har gått gjennom med dette bruddet. Det faktum at man kan være sammen med noen i fem år, og likevel ikke vite hva de finner på i helgene, det gjør det hele så mye mer emosjonelt. Hele denne låtskrivingsprosessen har vært ganske vill. Jeg trodde aldri at jeg kom til å skrive en break-up plate, men slik ble det altså!

– I tidligere intervjuer har du snakket om det å vokse opp i et konfliktfylt hjem og at dine tidligere album, særlig debut-albumet, har handlet mye om å «få alt ut av systemet». Nå har du blitt litt eldre, og du har opplevd mer. Tror du at du håndterer sinne på en annen måte nå enn tidligere, både personlig og i musikken?

– Jeg tror faktisk at jeg aldri har kjent på ekte sinne før dette bruddet. Jeg har kjent på det å være overveldet, samt mange andre menneskelige følelser. Men i løpet av bruddet kjente jeg på en ny, nesten barnlig form for sinne. En type sinne hvor man ikke klarer å tenke, se eller gjøre noe. Men når det er sagt så har jeg alltid hatt en sterk personlighet.

– Det er noe jeg utforsker mer i mitt nye album, som vil komme ut en eller annen gang i løpet av 2025. I det siste har jeg måttet konfrontere en del ting som har gjort meg ganske sint. I løpet av denne prosessen, har jeg oppdaget at jeg har blitt såret av en del folk i livet mitt. Så ja, særlig i det nye albumet mitt vil jeg si at jeg har brukt sinne i låtskrivingen min. Det nye albumet vil gå tilbake til lyden fra debutalbumet mitt, så du vil kunne høre mye av meg slå løs på min akustiske gitar. EP-en vil derimot være mer utforskende. Den kommer ut av en tidsperiode hvor jeg har lært mye om meg selv.

– Så er Burn The Hard Drive en god indikasjon på hva vi kan forvente oss fra resten av EP-en?

– Ja, det vil jeg si!

– Vi så et skifte fra ditt selvtitulerte debutalbum til det andre albumet Different Kinds of Light når det gjaldt lydbildet. Different Kinds of Light var mer elektronisk enn debutalbumet for eksempel.

– Nettopp. Vel, det jeg er mest stolt av med Different Kinds of Light er låtskrivingen min. Hver av de 16 låtene på albumet forteller en egen historie. Da jeg skrev det albumet, forsøkte jeg å utvikle låtskrivingen min så mye som mulig i ulike retninger. På den oppkommende platen vil det derimot være mye mer klarhet. Jeg måtte inn i den mørke, tåkete skogen i løpet av denne nyeste låtskrivingsprosessen, for å finne ut hva som definerer meg. Jeg tror det er noe alle artister må gjennom på et eller annet tidspunkt.

– Så det nye albumet og EP-en kan sies å være mer personlige enn Different Kinds of Light?

– Ja, det vil jeg si. Og de har hatt mindre innflytelse fra utsiden. Eks-en min var også min musikalske partner. Så det å gå tilbake til bare Jade, tilbake til mine innerste tanker, det har åpnet opp mange nye muligheter for meg. Det er noe med det å kunne stå på egne ben og si akkurat hva man vil.



– Burn The Hard Drive handler om å slette alle de kjære minnene som man har samlet over mange år sammen med noen. Vi var litt inne på dette i stad, men ser du noe som helst verdi i å holde på gamle minner selv om det ikke endte godt? Eller snakker din nyeste singel virkelig for deg i at du foretrekker å glemme fortiden i slike tilfeller?

– Vi har alle våre måter å håndtere at noen sårer oss, særlig som barn. Min metode har vært løsrivelse og avstand. I det siste har jeg forsøkt å forsone meg med denne delen av meg selv. Etter hvert som jeg blir eldre, ser jeg mer og mer verdi i det å prøve på nytt og fikse relasjoner, hvis det er mennesker som jeg virkelig elsker og som jeg vet elsker meg. Men om noen ikke respekterer meg og ikke behandler meg med kjærlighet og omsorg, så er jeg ikke villig til å gi så mye tilbake. Hvis noe tapper deg av selvtillit så må det vekk. Det høres kanskje brutalt ut, men det er sant.

– Det er ord å leve etter! Jeg er ikke så glad i å generalisere på denne måten, men jeg tror at mange kvinner føler at de må akseptere mye dårlig oppførsel, ut av frykt for å bli stemplet som en bitch hvis de snur ryggen til. Så det er forfriskende å høre at du tar de stegene som er nødvendige for å beskytte deg selv når du må det!

– Enig! Hele barndommen min og tiden før jeg slapp debutalbumet, var preget av at jeg observerte kvinnene i familien min bli behandlet på horribelt vis av menn. Jeg tror mange av de opplevelsene har endt opp i låtene mine. Mitt største ønske har alltid vært at en ung jente et eller annet sted der ute, skal høre låtene mine og finne noe trøst i dem. Det var det jeg selv trengte da jeg var barn, og jeg håper jeg kan gi noe tilbake gjennom musikken min.

– Du har nevnt i andre intervjuer at du skrev Burn The Hard Drive mens du fortsatt var i forholdet, og at du muligens ubevisst var klar over at forholdet var i ferd med å rakne. Jeg er nysgjerrig på de andre låtene på EP-en og det nye albumet, var de også skrevet før bruddet?

– Utenom mellompartiet på Burn The Hard Drive, var alt på EP-en skrevet før bruddet. I løpet av låtskrivingsprossesen fokuserte jeg mye på narsissistiske figurer i livet mitt. Låtskrivingsprosessen på EP-en har vært veldig merkelig. Alle låtene har føltes litt ut som skytsengler som hvisker til meg; du må tenke på dette, eller, du må bearbeide dette. Gjennom hele låtskrivingen var jeg litt sånn; hva betyr denne sangen for noe, og hva med denne? Det var flere spørsmål enn svar mesteparten av tiden. Så kom Burn the Hard Drive og jeg bare; åh, så det er det det handler om! Det var en veldig fri prosess. Omtrent hver sjette måned lagte jeg noe nytt, og til slutt falt alt på plass.

– Okei, så du skrev mesteparten av låtene før bruddet, men EP-en og albumet kan fortsatt kalles for break-up plater?

– Ja, det vil jeg absolutt si. Jeg bare visste ikke hva de var mens jeg skrev dem. Eks-en min og meg kranglet mye i løpet av tiden da jeg skrev disse låtene. Så, så klart da jeg dro til studio med han for å skrive låtene, kom mye av det som skjedde i livet mitt på den tiden, ubevisst frem i låtene. Det er gjennom låtskriving at jeg bearbeider følelsene mine, så det gir mening at det ble slik. Låtskriving er et trygt sted for meg, og det forble det selv om min daværende forlovede, som jeg kranglet mye med, var i rommet mens jeg skrev. Det høres så klisjé ut, men låtskriving er virkelig min terapi.



– Du har samarbeidet med produsent Mura Masa på EP-en Burn The Hard Drive. I tillegg har du laget en vakker musikkvideo til tittellåten, sammen med grafisk designer, artist og regissør, Aries Moross, som også regisserte videoen til Lottery fra ditt selvtitulerte debutalbum. Hvordan var det å samarbeide med Aries igjen?

– Jeg bare elsker Aries, jeg synes de er et geni! Særlig når det kommer til det visuelle i film, så har jeg ikke følt meg så forstått med noen andre enn hen. På en eller annen måte så bare vet de hva jeg ønsker å formidle, hvordan jeg ønsker å se ut. Jeg er ingen mote-jente, men jeg har en energi, en flamme i meg, og en tilknytning til sangene mine som Aries klarer å formidle visuelt på så fantastisk vis! Det var Aries som kom opp med idéen om å bruke kunstig intelligens til å slette eks-en min fra scenene i musikkvideoen til Burn the Hard Drive.

– Ja, jeg skulle til å spørre deg om det med visuell sletting av eks-en. Det er et fascinerende konsept!

– Absolutt! Jeg har ikke peiling på hvordan teknologien der funker. Men jeg hadde med meg min bestekamerat, som jeg føler meg så komfortabel og avslappet med. Vi holdt hender under innspillingen og latet som om vi var et forelsket kjærestepar. Så kikket vi på det ferdige resultatet av innspillingen, og da hadde han blitt slettet og var bare en skygge ved siden av meg. Men han var så gira! Han bare; se det er meg, den skyggen er meg! Ha ha!

– Aries klarte på så vakkert vis å formidle det konseptet som jeg ønsket, gjennom musikkvideoen. Jeg ble så stolt. Og jeg tror hen var overrasket over hvor mye mer komfortabel jeg har blitt med meg selv siden jeg var nitten, da vi spilte inn videoen til Lottery sammen. Jeg føler meg virkelig som en ny og bedre Jade!

– Hva håper du å formidle med det nye albumet og EP-en, og hva håper du dine lyttere vil ta med seg fra dem?

– Denne prosessen har handlet om delte erfaringer for meg. I løpet av denne tiden har jeg oppdaget at man ikke trenger å ha det vondt alene. Det finnes mye verdi i det å dele vanskelige følelser. Jeg håper folk kjenner på det når de lytter til EP-en. Jeg synes det er veldig rørende når mine lyttere deler sine tanker og følelser med meg på sosiale medier. Jeg vil at lytterne mine skal føle at de ikke er alene når de går gjennom vanskelige perioder i livet. For vi har alle vært der. Vi har alle vært gjennom et brudd, og vi har alle slettet noen bilder i etterkant, kanskje ut av forlegenhet. Så jeg ønsker å formidle til folk at vi kommer oss gjennom det. Vi kommer oss videre!

– Ja, du har definitivt vært veldig åpen, og delt hva du går gjennom med dine følgere på sosiale medier. Jeg har tro på at det kan gjøre lytteropplevelsen enda sterkere for mange av dine følgere, fordi de får litt av den personlige tilknytningen til deg.

– Hele greien med å være så åpen på sosiale medier kom faktisk fra en samtale som jeg hadde med moren min. Hun fortalte meg at kanskje det ikke var en dårlig ting å være litt mer åpen og vise sin egen sårbarhet. På Different Kinds of Light albumet, hadde jeg en låt som het Houdini. Da den kom ut var det mange journalister som beskrev sangen som en «break-up»-sang. De skrev; hun skriver om et brudd, men har aldri vært gjennom et brudd selv. Når de skrev dette, følte jeg det førte til at hele essensen av låten ble borte. Sangen handler nemlig om faren min.

– Jeg følte meg så skuffet og lei meg fordi det virket som om ingen helt klarte å forstå hva låten faktisk handlet om. Sangen var kanskje ikke transparent nok. Så jeg pratet med moren min om hvordan låten ble mistolket, og hennes konklusjon var at kanskje jeg måtte være mer åpen om hvem som hadde såret meg i livet mitt, og ikke gjøre det så diffust. Den samtalen ble et vendepunkt for meg. Fra da av ønsket jeg ikke å skade sangene ved å gjøre det altfor uklart hva eller hvem de handlet om.



– Så interessant! Det finnes mange gode artister der ute som skriver låter hvor det er mye rom for å tolke bredt. Det virker som om du har en litt motsatt tilnærming til dine låter, i at du ønsker at det skal være mer tydelig hva de handler om?

– Ja, det tror jeg. Jeg vil at folk skal kjenne meg. Jeg er så heldig som har så mange som lytter til musikken min, og som føler at de kjenner meg på et vis gjennom musikken. Og jeg vil ikke hindre den fine utviklingen, jeg vil ikke hindre tilknytningen som folk får til meg gjennom musikken min. Personlig så synes jeg at en sang bare blir enda mer emosjonell når jeg vet historien bak den. Og det er vel nettopp derfor jeg ble så lei meg med den Houdini-hendelsen, at folk trodde den handlet om noe helt annet. Jeg elsker den delte opplevelsen som skapes mellom skaper og lytter i en sang, og jeg vil dykke dypere ned i det. Når det er sagt, noen ganger elsker man en låt først og fremst for melodien, og det er en flott ting det også!

– Men det gir mening det du sier, om at sangtekster og betydningen bak låten er så viktig for deg, ettersom du er så glad i country-musikk. For country er jo nettopp en sjanger hvor sangtekstene og historiene bak låtene spiller en veldig stor rolle.

– Ja, jeg tror du har rett i det! Hvis man tenker på country-artister som Johnny Cash, June Carter og Loretta Lynn, så er det all konteksten i låtene deres som gjør at lytteren føler seg så emosjonell når hen lytter til sangene deres. Oppveksten til disse artistene, forholdene deres, alt som de gikk gjennom i livet, alt det er å finne i musikken deres. Det gir en ekstra tyngde til låtene. Det er nok derfor jeg er så glad i country-sjangeren og artistene derfra. Og jeg vil at mine lyttere skal kunne se min egen kontekst litt tydeligere. For det er jo musikken som holder vår hånd gjennom hele livet!

– Du virker å være en musiker som klarer å være tro mot deg selv og musikken din, til tross for at musikkindustrien kan være et sted som i noen tilfeller forsøker å forme artister på visse måter. Hvordan klarer du å fortsette å være tro mot deg selv i denne industrien?

– Jeg har alltid vært veldig sta og hatt mye tro på meg selv, og dette har jeg arvet fra min mor. Hun er et fantastisk menneske og mor. Gjennom alle opp- og nedturene jeg har opplevd på veien, har hun tillat meg å føle meg elsket uansett hva. Som musiker er man nødt til å ha en viss mengde av, ja arroganse faktisk. Man må arrogant tro på seg selv og at det man har å si er verdt noe. Der har jeg vært god. I tillegg har jeg vært veldig heldig, med mine managere for eksempel. Det er mange skrekkhistorier der ute når det gjelder slikt, men dem har jeg sluppet unna!