Fra låvefest på bygda til undergrunn i storbyen

Foto: Siri Granheim

Vi møter han gaiden en tirsdagsettermiddag i studio for å bli bedre kjent med den mystiske duoen. Grunnlagt i minnet av han «guiden» som ledet dem gjennom venninneturen til Vilnius, er han gaiden klare for å lede Norge ut til hjertet av dansegulvet. Med et kritikerrost debutalbum, både små og store konsertopptredener på blant annet Øya-festivalen og Trondheim Calling, og en aldri så liten Spellemannsnominasjon for debutalbumet you called me your Erika i baklomma, har tross alt duoen all grunn til å feste natten lang.

— Kristin: En Spellemannsnominasjon var jo for samtlige bygdejenter en drøm som gikk i oppfyllelse.

– Ragnhild: Det var skikkelig stas. Og det er jo en sånn fin anerkjennelse da at et produkt en har knadd i såpass lenge, lagt ned blod, svette og tårer i hver minste detalj. At det resonnerer hos andre også.

Duoen som egentlig er en trio, bestående av Kristin Myhrvold, Ingrid Skåland Lia og Ragnhild Moan, har allerede kommet en lang vei siden de møttes på Norges musikkhøgskole, og litt tilfeldig plutselig skulle debutere som band en sommer i hjembygda til Ragnhild.

— Ragnhild: Jeg er jo fra Folldal, i Østerdalen, og vi hadde kanskje gått rundt et år sammen på jazzlinja da jeg ble spurt om å opptre på 4h-samling i hjembygda. Og det ville jeg gjerne ha med meg Kristin og Ingrid på.

– Tre veldig gira Shakiras med glitter herfra til månen som bare følte oss helt sykt bra.

Trioen hadde allerede rukket å bli en solid vennegjeng, og etter en sommer i øvingslokalet for det som i teorien skulle være to låter øvd inn for ungdomssamling på bygda, skjønte de at de satt på noe mye større. Før noen av dem egentlig visste helt ordet av det var han gaiden født.

– Ragnhild: Vi kjente jo at vi hadde funnet en greie som faktisk kunne gå noe sted. Og da tror jeg vi tok pressebilder og lagde hele pakken der og da.

– Kristin: Jeg husker vi lagde Instagram og hypet oss selv opp med å legge ut teasere av låtene som fikk ganske mye oppmerksomhet. Før vi i det hele tatt hadde bandnavn eller spilt en eneste konsert.

– Ragnhild: Vi satt jo å lagde låter med en programvare vi egentlig ikke kunne å bruke, og hver gang en fikk til å lage en lyd var det sånn wow. Litt saksofon der, litt synth her, bare mekke ting vi synes hørtes fett ut og hype oss selv opp innad i bandet. Og jeg husker det som en sånn utrolig deilig periode, fordi vi var så naive.

– Hører med en gang at dette er en han gaiden-låt

Selv om de nå er blitt eldre og mener selv de har roet seg kraftig ned, er det lite ro å finne i musikken han gaiden produserer. Duoen beskriver seg selv som sjangerfrie, men hører en gjennom deres voksende arsenal lukter en fort en påbegynt særegen sound. Noe de selv også har begynt å legge merke til.

– Ragnhild: Elektronisk musikk er jo liksom paraplyen og jazz er grunnlaget.

– Kristin: Det er jo der vi startet så jeg tror tilnærmingen til musikk er hentet fra jazzen. Men jeg føler vi har en sånn veldig sjangerfri tilnærming, hvor det er sånn er det fett tar vi det med istedenfor å være sånn nå skal vi lage pop. Likevel pratet vi om det tidligere idag at vi har på en måte helt ubevisst utviklet et tonespråk. Selv om vi begge har andre prosjekter, hører jeg fort når jeg lager låter at dette er en han gaiden låt.

Deres musikalske bibliotek får nytt tilskudd på fredag i EP-en 00.00, hvor duoen beholder han gaiden-sounden, men trer inn i et enda røffere og mer energisk lydbilde enn deres tidligere arsenal.

– Ragnhild: Selv om you can call be your erika også hadde et slags røft omslag, var det noe mer sårbart i grunn der. Jeg tror det var i Trondheim i høst at det var en som hadde sagt at musikken vår var sånn; ja det går an å danse, men så plutselig kan man ikke danse, også hva er dette her egentlig.

– Kristin: Så låtene på 00.00 er mer klubbete og dansbare, mer elektroniske. Fire låter en kan ta med seg inn i natta.

Fra trio til duo til trio

Mens Ingrid er på utveksling i Chile er det den resterende duoen som styrer skuta inn i midnatts-æraen. Med seg på laget har de fått August Glännestrand, og med det byttet ut saksofon med trommer.

– Kristin: Altså det å ha med trommer, det gir veldig mye energi til låtene og og tilfører en slags helt ny drakt over musikken. Flere partier i konsertene blir skikkelig sånn rockekonsert nesten, hvor jeg føler at jeg flyr fordi det gir så mye energi. Det er noe med det at det faktisk blir slått et slag hvor man blir bare sånn wow.

– Ragnhild: Da vi begynte bandet så spilte vi jo alle tre hvor vi alle hadde hver sin mac og MIDI-kontroller og synther, men det ble rett og slett for mye for oss. Så vi gikk over til å ha fokus på bevegelse og bare ha tracks hvor synther og trommer og alt bare går i bakgrunnen, så synger vi oppå og improviserer og trigger vokaleffekter.

Duoen setter videre derfor ekstra pris på å ha hatt Ingrid der med saksofonen, slik at publikum får servert i alle fall et live instrument.

– Ragnhild: For det er som Kristin sier noe spesielt med det å se et instrument bli spilt live. Visuelt og følelsesmessig sett er det en viktig del av konsertene.

Slippkonsert og sirkus på Parkteateret

Det visuelle har alltid vært en sentral del av pakken han gaiden serverer. Helt siden konserten i Folldal med glitter fra topp til tå. Koreografi, visuals, gjesteartister, kostymer og nå sirkusartister. Gjennom samarbeid på kryss og tvers av både Norge og over landegrenser skyller duoen en overflod av kunstneriske inntrykk over sitt publikum.

– Kristin: Det har blitt en mer og mer viktig del av livepakken vår.

– Ragnhild: Også er det jo utrolig kult og morsomt å få lov til å samarbeide med folk fra andre kunstfelt og. Blant annet har Emma Gulling, som er fra Steinkjer og har gått på KHIO, laget kostymepakker til oss, og Kristin Wichstrøm fra Trondheim har laget visuals for oss. Vi samler opp trøndere rett og slett, haha.

EP-en 00.00 feires med storslagen slippkonsert på Parkteateret fredag 05.april, og med seg på laget der har de gått litt lengre enn Trøndelag, faktisk helt til Litauen, hvor de fant et sirkuskompani fra Finland på skrive-kamp, som de fikk dratt med seg tilbake til Norge.

– Ragnhild: Det var vel kanskje jeg som litt sent utpå kvelden en av dagene, etter at jeg og Kristin hadde blitt sinnsykt berørt av å se dem live, som var sånn “ah, you should come with us to Norway, we`re playing in april”. Også etter litt drahjelp fra blant annet NOPA, så var de her.

– Kristin: Altså jeg hadde ikke så mye kjennskap til denne formen for sirkus før vi møtte dem, men jeg falt veldig for deres stil og synes det passet veldig til vår musikk da. Så det var bare sånn, vi må ha dem med.

Utover sirkus og slipp av ny EP, kan duoen røpe såpass at kvelden på Parkteateret i tillegg både vil by på smakebiter av ny musikk utover EP-en og potensielle hemmelige overraskelser.

Sammen 24/7 og pseudonymet Erika

Å lage musikk er i stor grad en terapitime med seg selv, da jobben slik Ragnhild beskriver det handler om å prosessere følelser. Det å ha med seg to bestevenninner på reisen kjenner de begge både er en stor fordel og til dels ulempe.

– Kristin: Livet går jo opp og ned og hadde det vært en vanlig jobb hadde en kanskje bitt seg sammen, men her så skriver vi og lager ting av det.

– Ragnhild: Ja, det er jo en litt sånn vanskelig balanse for en kan jo ikke bare skippe en øving heller fordi en har det kjipt. Og det har jo selvfølgelig vært tider hvor en har hengt med hverandre såpass, bodd, studert og jobbet sammen, at det blir rett og slett litt mye. Men en kan ikke formidle noe felles til et publikum også gå og hate hverandre backstage.

– Ragnhild: Så en må bare være gode på å prate sammen og ta floker som dukker opp, noe vi er. Det blir litt som et forhold rett og slett, en må pleie det.

– Kristin: For det er også en utrolig styrke da i bandet vårt at vi kjenner hverandre såpass godt at vi tørr å være såpass sårbare med hverandre og slippe hverandre inn i sitt innerste.

Selv om lydbildet helst skal rykke i dansefoten, er han gaiden lyrisk sett ofte mer melankolsk der de tar opp livets opp og nedturer. Utleveringen av privatlivet krasjet raskt med det dansbare og kunstneriske imaget duoen presenterer på scenen. Noe som til slutt resulterte i Erika, som også har gitt navn til debutplata.

– Ragnhild: Erika har blitt en sånn rolle som alle tre spiller litt. Vi skriver jo om ekte folk, ting som har skjedd så det er litt deilig at en bak Erika kan distansere seg litt.

– Ragnhild: Hovedsakelig vil vi jo at folk skal føle seg bra av musikken vår. Og selv om vi skriver om blant annet gutter som har vært litt kjipe kan en liksom komme og være litt sånn fuck you til dem i det rommet vi har skapt da.

– Kristin: Også er det så artig at folk opplever musikken vår såpass ulikt. Det synes jeg er skikkelig kult at folk kan sette sin betydning til tekstene og låtene.

— Vi står her som 80-åringer vi

han gaiden ser seg absolutt ikke ferdig med reisen sin og slik det har ballet på seg til nå ruller reisen videre, nå i første omgang med en aldri så liten mini-turne. Som nevnt har de på denne turneen mer på lager enn kun EP-en 00.00, og som publikum kan en forvente nye konsertopplevelser på hver plass med varierende scenebesetning og showkonseot. Muligens er også et nytt album allerede i tankene.

— Kristin: Det føles veldig fresht å spille noe nytt så det gledes til neste album om resten av låtene blir like bra som disse. Her er det null skam, haha.

– Ragnhild: Langt der fremme da et sted.