Med unntak av det røde håret kunne man tro vi skrev om Aurora her. Men det er Alexia Evellyn fra Brasil det er snakk om. Foreløpig et ganske uskrevet blad her på berget, til tross for at hun er signert til det norske selskapet Made Records, som også var de som signerte Aurora først. Nå er Alexia ute med sin første EP, Dark Side, som inkluderer låter som har vært strømmet millioner av ganger, samt noen nye og så langt uhørte.
Highasakite
På en litt dårlig Zoom-linje fra Brasil kommer hun inn i skjermen min. Jeg sitter noen timer nord for polarsirkelen i Norge, og hun blir kjempebegeistret for bakgrunnen min, som viser nordlyset. Hun har like mye utstråling som i videoene og er full av pasjon og liv. Underveis i samtalen snakker hun på inn- og utpust, ler mye og smiler hele tiden. Og når hun av og til bryter ut i sang, med en stemme som har et enormt register, er det lett å føle seg beæret.
Jeg må bare få sammenligningen med Aurora ut av verden først, spesielt siden hun også har laget sine egne tolkninger av Aurora-låter på sosiale medier.
– Jeg elsker Aurora, sier Alexia.
– Men det var ikke før etter at jeg hadde skrevet flere av sangene mine at noen sa at jeg burde høre på henne. Og da jeg så videoene hennes skjønte jeg at vi hadde mye til felles, ikke bare musikalsk, men også i det vi synger om. Søsterskap. Om planeten. Om den kampen vi står i. Hun er bare fantastisk, og hun har inspirert meg mye. Vi har møttes også, og hun er bare så søt og hyggelig.
Alexia sier hun har elsket Norge lenge.
– Min store drøm er å komme til Norge og se det du har bak deg nå, nemlig nordlyset. I tillegg elsker jeg mange norske artister.
Hun nevner flere, men legger spesielt vekt på Highasakite, som hun noen dager etter at vi har snakket sammen legger ut en cover av på sine sosiale medier.
– Ingrid [vokalist og låtskriver i Highasakite] har bare en fantastisk stemme. Jeg elsker musikken deres. Og ikke minst har jeg signert med et norsk selskap, og har hatt med nordmenn når jeg har mikset låtene mine.
Ild og vann
Hun sier hun føler det som at musikken fra Brasil er som ild, og musikken fra Norge er som vann.
– I Brasil har vi en stor afrikansk arv når det kommer til musikk. Dette forsøker jeg å få fram i musikken min, ikke minst i måten vi bruke rytmer og trommer på. Gjennom rytmene føler jeg det som at gudinnene er her, at jeg får dem fram gjennom musikken min. Mens norsk musikk flyter som vann. Det bare flyter. Jeg tror det er derfor så mye norsk musikk gjør det bra over hele verden.
Hun ler litt av seg selv.
– Beklager, men nå rabler jeg, ha ha!
Overgrep
Hennes første låt, ble publisert på Spotify og sosiale medier sommeren 2024. Men allerede da hadde hun med sine fargerike videoer, og stemmen sin, fått millioner av følgere Instagram og Tik Tok. Og nå er EP-en Dark Side ute.
– La oss snakke om min favoritt på EP-en, Hold On.
– Det var en av de første sangene jeg skrev, og jeg brukte den for å lære meg engelsk. Jeg er helt selvlært når det kommer til engelsk, og har lært på egen hånd. Da jeg jobbet med den, reiste jeg for første gang i mitt liv utenlands. Jeg skrev den sammen med Michelle Leonard i Tyskland (som også har jobbet med Aurora), og jeg så for meg en planet hvor rettferdighet fantes. Men først, for å komme dit, så har man vært nødt til å komme gjennom en krig. I mitt tilfelle min krig som kvinne, for det er mitt ståsted. Som mann vil man ha et annet ståsted. Det samme gjelder LGBT-personer og urfolk. Vi har alle våre kamper. Men her i Brasil har kvinner alltid opplevd overgrep, vold og en kultur som holder oss nede, uansett legning eller avstamming.
Hun sier at hun selv har opplevd masse traumer i livet og at hun flere ganger holdt på å gi opp musikken.
– Jeg tenkte at jeg ikke kunne stole på noen og at jeg egentlig ikke skjønte hvorfor jeg holdt på med dette. Så hele låten kommer ut fra denne smerten, men med et budskap om at du må kjempe for det du tror på. Du må kjempe for at verden skal bli en bedre plass for oss alle.
– En politisk sang?
– Kanskje, men da fra det politiske standpunktet om at brasilianske og latinske kvinner ikke må gi opp livet og friheten og ikke minst at vi må stemmene våre.
Instrumenteringen viser at hun er fra Brasil. Det er mye perkusjon og hun synger også «oh hey hooo» og den type fraseringer som er typisk for tradisjonell brasiliansk musikk.
– Jeg går også veldig høyt opp i refrenget, og det tok lang tid før jeg hadde selvtillit nok til å prøve det.
Irland, Kina og Japan
– Jeg synes siste sporet, Scars, høres veldig irsk inspirert ut.
– Synes du? Hmm, kanskje. Den har jo harpe og… vet du, jeg har ikke tenkt over det. Det er veldig interessant at du sier det. For jeg har aldri studert den type musikk. Men da jeg var barn hørte mamma hele tiden på Enya, så jeg vokste opp med hennes musikk, så det er ikke utenkelig at jeg har fått litt keltisk innflytelse på det jeg gjør. Jeg har en venn som studerer japansk musikk. Han fortalte meg at mye av det vi regner som keltisk musikk opprinnelig kommer fra Japan. Og det gir veldig mening for meg når jeg hører på japansk musikk. Men jeg vet ikke om det stemmer, da. Det gir bare mening for meg, fordi jeg elsker japansk kultur. Jeg vokste jo opp da anime- og manga-kulturen spredte seg ut i verden. Det har jeg også vært veldig inspirert av. Og de store trommene de har i Kina minnet meg veldig om måten vi bruker trommer på i Brasil. Eller kanskje jeg bare var keltisk i et tidligere liv, ha ha!
Alexia ble høsten 2024 invitert til Kina for å opptre i et program med flere hundre millioner seere.
– Hvordan fikk du den invitasjonen?
– Godt spørsmål. Noen fra kinesisk tv hadde sett videoene mine på Tik Tok og sendte en epost og spurte om jeg kunne stille opp om to uker. Jeg lever som en nomade, og bor ute i skogen nesten uten eiendeler, så det tok litt tid før de fikk tak i meg. Det var ikke før tre dager før showtime at alt ble endelig bekreftet. Det var en fantastisk opplevelse. De var så begeistret for musikken min, og tok så godt vare på meg. Jeg ble der i hele to uker og dette var like etter at jeg hadde gitt ut min første låt. Så jeg følte meg som den heldigste jenta i verden! Og kineserne er supersøte. Det er som om de har vandret ut av mine anime-drømmer og inn i den ekte verden. Jeg måtte bare klemme hver og en av dem.
Cirque du Soleil
Det er gjennom sosiale medier at hun har gjort seg bemerket og fått kontrakt.
– Hvordan klarte du å få millioner av følgere på sosiale medier?
– Jeg aner ikke, ha ha! Det var overhodet ikke planlagt og jeg ble like overrasket som alle andre. Jeg begynte å poste videoer under pandemien, for jeg måtte ha ut all smerten og frustrasjonen jeg hadde inne i meg.
Hun gir meg bakgrunnen:
– Jeg begynte å spille cello som barn, og selv om jeg og søsteren min pleide å synge tostemt sammen i oppveksten var det ingen mulighet for meg å få sangtimer. Familien hadde ikke penger, så jeg har alltid jobbet hardt. Men da jeg fikk stipend for å studere på universitetet fikk jeg også øvd på synging. Stipendet ga meg også mer økonomisk trygghet.
Men på tross av dette var ikke veien inn i musikkbransjen lett.
– Spesielt ikke i Brasil, hvor menn du samarbeider med plutselig vil at du skal gjøre ting for dem. Og når du da sier nei, så er kontrakten hevet og du kastes ut. Sånn er det mye av.
I 2019 fikk hun rollen som hovedsanger i den brasilianske utgaven av Cirque du Soleil, men akkurat da turneen skulle reise til Europa kom pandemien.
– Allerede før jeg fikk rollen hadde jeg tenkt på å gi opp, og når den sjansen glapp tydde jeg til sosiale medier. Og så vokste det bare totalt utenfor min kontroll. Jeg gråt bokstavelig talt i flere av videoene mine, men det at flere og flere så på dem, og la igjen kommentarer som viste at jeg hadde truffet en nerve hjalp enormt. Og nå har jeg fått kontrakt og har reist til Kina og rundt i Europa. Hadde du sagt det til meg for noen år siden ville jeg sagt du var gal, ha ha!
Gråt i studio
– Videoene dine er veldig gjennomførte, bra filmet og bra redigert. Gjør du alt alene
– Alt er min visjon og min idé. Ofte filmer jeg meg selv bare når jeg danser, og så bruker vi det. Men jeg arbeider også med vennene mine. Så når du ser de ferdige videoene, er det teamwork. Videoen til Savage Daughters ble gjort sammen med Anderson Barcellos, og da satte vi oppe den svarte boksen, hvor jeg danser, festet til alle de røde trådene, opp på bakrommet i en kafé som drives av en venn av meg. Vi er en gjeng med venner som hjelper og stiller opp for hverandre. Og mamma og broren og søsteren min, så klart.
– Hva med låtskriverprosessen?
– Det varierer veldig. Og sånn tror jeg det er for de fleste artister. På Hold On hadde Michelle en ide som hun begynte med på en av mine brasilianske trommer. Og så utviklet vi låten ut fra det. Savage Daughters kom ut av at jeg kom jeg gråtende i studio, fordi jeg strevde med en rekke emosjonelle ting. Og sammen med Michelle og Charlie McLean fikk jeg musikalsk hjelp fra dem med å få ut all frustrasjonen, og vi puttet den inn i musikken. Det hele var gjort på tre minutter, så satt sangen. Jeg ferdigstilte den med Glen Roberts.
Andre sanger har kommet ut av ren improvisasjon.
– Ta Dark Side for eksempel. Jeg spilte med masse perkusjon, tradisjonelle brasilianske instrumenter, og jeg bare skrek og hoiet masse, slik som vi gjør på fester i Brasil. Det er kanskje låten hvor jeg utforsker brasiliansk musikk aller mest. Det ble litt som They Don’t Really Care About Us av Michael Jackson. Han kom jo til Brasil og spilte inn en ny versjon til musikkvideoen sin. Og i mange deler av den versjonen er det bare tromming og vokal. Så det er referanserammen.
Gene Kelly
– Hvor mange instrumenter kan du spille?
– Oj! Jeg vet ikke. Cello og piano er hovedinstrumentene. Jeg skriver som oftest på pianoet mitt. Ellers er jeg nok flinkest på perkusjon. Jeg liker derfor å ta med trommer i videoene mine.
– Har du noensinne tatt dansetimer, eller bare improviserer du?
– Alt er naturlig og bare gjør det jeg føler for der og da. Jeg elsker å bevege meg, og danser ofte bare for meg selv ute i naturen. Gjerne naken, ha ha. Men jeg skulle likt og tatt danseopplæring. Da jeg var barn, var min største helt Gene Kelly fra Singing in the Rain. Jeg ville være akkurat som ham, han var fantastisk.
– Er det lettere å uttrykke deg på ditt eget språk enn på engelsk?
– Tvert imot. Siden jeg er selvlært i engelsk må jeg tenke ekstra nøye gjennom når jeg skriver på det språket. Jeg bruker Google Translate og vil at alle skal kunne forstå hva jeg skriver så forsøker jeg å være så ærlig som mulig når jeg skriver engelsk.
– Du synger på portugisisk på låten Bailarina
– Tittelen betyr danserinnen og den handler om de traumene vi alle kan oppleve i livet. Og den forsøker å minne oss på om vår uskyld og hvordan vi pleide å oppleve lykke som barn. På grunn av ting jeg har opplevd klarte jeg ikke å stole på noen. Ikke på vennene mine og spesielt ikke på menn. Jeg var dypt såret, og jeg gjemte meg bort og var sint hele tiden. Dette er ikke unikt for meg, det er mange brasilianske kvinner som går gjennom dette. Gutter også. Og slike folk oppfører seg ofte på samme måte mot andre når de blir voksne. Jeg bestemte meg for at slik skulle jeg ikke bli. Om jeg skulle overleve måtte jeg bli en annen person. Det er det sangen handler om.
Hun sier hun håper andre kan ta til seg det hun sier, både gjennom den låten, men også gjennom de andre låtene på EP-en.
– Det ville være det største jeg, som kvinne og artist, kan gi til planeten.
Alexia Evellyns EP Dark Side er ute på alle strømmetjenester nå, og du kan se videoen som ble sluppet mandag 3. mars her:
