-Høylytt, men stille

Foto: Carsten Endresen

Oslobaserte Yndling (Silje Espevik) klatrer gradvis høyere på karrierestigen sin.

Parallelt med internasjonal turnévirksomhet, utgav hun i vår ep’en «(I’m in the Palm of Your Hand)», som er del 1 av et album som kommer i høst, etter at del 2 er sluppet. Første singel fra del 2, «Fences», slippes på fredag.

Vi tok en prat med henne mellom slagene, like før konserten i Bergen, i forkant av høstens storsatsing.

-Det er litt rart å intervjue deg, fordi jeg har inntrykk av at du er mer kjent i utlandet enn i Norge…

-Jeg har flere lyttere i utlandet. Det har vært større interesse for musikken min der enn i Norge. Kanskje fordi det er litt nisjemusikk. Norge er lite, men det er mange som liker slik musikk på verdensbasis.

-Du har spilt i New York og slike byer, kanskje i fulle klubber, der shoegaze og drømmepop kanskje har større nedslagsfelt – hvordan er det å komme til Norge og spille, hvor du ikke er så kjent, og sjangrene har mindre nedslagsfelt?

-Det er litt skummelt, men det er alltid veldig gøy å spille, enten det er to som ser på eller flere hundre.

-På meg virker du som en hemmelighetsfull og introvert artist. Hva tenker du om det?

-Jeg tenker at det passer sjangeren og at det passer med meg som person. Det er kjempegøy å få gitt ut musikken, men det var opprinnelig gjort for meg selv. Det er ikke sånn at jeg elsker tanken på å bli kjent eller dele veldig mye av meg selv.

-Hvilke tanker gjør du deg om at det er vanskelig å bli en kjent artist ved å spille nisjemusikk?

-Ja, det er jo en liten sjanger, men det er mange globalt som liker det veldig godt vil jeg si. På én måte tror jeg man kan argumentere for at det er lettere å nå fram i en sjanger ikke så mange opererer i.

Det finnes jo veldig mange som driver med pop, så du skal være veldig god popstjerne for å få det til. Så gjør jeg jo veldig mye selv for å få det til. De som liker musikken min liker den veldig godt. De kjøper vinyler og kommer på konserter. Det tror jeg kan være vanskelig å få til i andre sjangre.

-Er tekstene dine hovedsakelig selvbiografiske?

-Ja, jeg skriver mest om egne opplevelser, men også om relasjonelle forhold mellom mennesker.

-Ikke alle Musikknyheters lesere er ikke godt kjent med drømmepop og shoegaze, men det er jo veldig mange som kan tiltrekkes det…

-Det tror jeg. Selv om kanskje ikke den mest «heavy» formen for shoegaze er det, synes jeg drømmepop er ganske tilgjengelig musikk. Det er jo mye av det i filmer og på tv.



-Jeg opplever drømmepop som mye gode drømmer og gode vibber, og shoegazen litt mer som vonde drømmer og «nede-musikk». Har du samme opplevelse?

-Tja, jeg synes ikke skillet er så stort [på den måten, red anm]. Jeg driver kanskje med litt soft shoegaze, med elementer fra trip-hop. Trip-hop i hvertfall i musikken som kommer.

Jeg føler det beste med shoegaze er at – jeg er ganske lavmælt av meg, som vokalist - du kan være høylytt men likevel litt stille. Du kan lage mye lyd men likevel være litt lavmælt. Jeg føler det kan være litt myk støy som ikke er skjærende.

-Går du aktivt inn for å produsere stemmen din for å framheve vokalen din som et varemerke, litt slik som Angel Olsen gjør på en helt annen måte?

-Vi prøver det, og jeg synes Angel Olsen er inspirerende. Vi har gjort en del sanger der vokalen ikke er dubbet [dublert] noe særlig. Det skaper nærhet. Det at jeg synger ganske lavt bidrar også til dette.

(Med «vi» mener hun seg selv og medprodusent Adrian Einestor Sandberg.)

-Jeg opplever at drømmepopen dominerte på utgivelsene dine før i år, med litt shoegaze her og der, at shoegazen har dominert lydbildet ditt live, og at du på utgivelsene i år har lagt shoegazen mer oppå drømmepopen enn tidligere…

-Ja, ikke sant? Det er en god analyse, og det er hyggelig å høre, for det er litt det vi har prøvd på. Det er sikkert derfor jeg har hatt lyst til å ha mer shoegaze med på innspillingene også. For det er det gøyeste å spille live, den litt store musikken, og så har man jo utviklet seg litt.



Det albumet som kommer i høst er todelt på grunn av det. Den første delen har mest fokus på shoegaze-delen. I den andre delen har vi også lagt på elementer fra trip-hop og indie, blant annet rytmisk og med scratching og sampling, uten at det er påfallende. Kanskje litt mer som albumet jeg gav ut i fjor.

- Hvilke tanker gjør du deg om å legge innpakningen av komposisjonene og arrangementene dine så tett opp til andre artister?

-Jeg føler at de fleste er inspirert av andre artister uten at det betyr at man legger seg så tett opptil. Vi blir i hvertfall inspirert, og så prøver vi å gjøre det til vårt eget. Jeg føler at vi får det til, i hvertfall nå i år.

-Jeg opplever at produksjonene dine i år er fyldigere enn tidligere…

-Det er bra og et godt tegn at du synes det. Vi har jo blitt flinkere, det er jo vi som lager musikken [i betydning det ferdige produktet], og det er en effekt av større budsjett.

-Hvordan samarbeider du og Sandberg?

-Jeg skriver og spiller inn demoer. Noen ganger kommer jeg med ferdige sanger, andre ganger er han med på å arrangere. Han spiller bass på nesten alt og en del av de andre instrumentene. Det er absolutt et samarbeidsprosjekt. Han jobber også sammen med meg i hjemmestudio.

-Hvordan blir sangene dine til fra scratch?

-Det er litt tilfeldig. I begynnelsen var det litt singer/songwriter, at jeg skrev dem ferdig på gitar. Nå kan det være at jeg har en eller annen idé, melodi eller noe, og så bygger jeg videre på det i Logic [et innspillingsprogram]. Det er veldig, veldig forskjellig.

-Hvordan kom musikken inn i livet ditt?

-Jeg har bare alltid laget musikk. Jeg gikk til pianolærer da jeg var barn, og så begynte jeg å spille inn. Garageband [gratis software for innspilling] er jo veldig tilgjengelig. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor det ble sånn.

-Maj-akkordene i musikken din gir meg litt jazz-feeling av og til når jeg hører på deg…

-Det synes jeg er hyggelig. Det er ikke noe jeg har tenkt på, men er kanskje sant, og jeg har tenkt på å blande inn flere sjangre i musikken min.

-Er det et spørsmål du aldri har fått av en musikkjournalist som du skulle ønske du hadde fått?

-Godt spørsmål. Jeg har ikke gjort så mange intervjuer, men det jeg synes er sykt hyggelig, som jeg merker med deg og noen av de andre intervjuerne, er å møte dem som faktisk har hørt på musikken, og de som bare har fått tildelt oppgaven av arbeidsgiver.