Foto: Suie Ann Le
Og det er så synd, for dette var virkelig noe jeg har så lyst til å like. Men fra øyeblikket de tre medlemmene av det japanske bandet Kuunatic entrer scenen oppe på Goldie, etter å ha surret litt rundt i publikum tydelig på leting etter noe, er det noe som ikke er helt på plass.
Den eksperimentelle rocken trioen serverer er musikk som skal kjennes i brystet og krype oppover ryggmargen. Åpningslåta «Dewbow» fra 2021-albumet Gate of Klüna, med sin dype bass og ritualistiske trommer burde i teorien være en pangstart. Men om det er høyttalerne til Goldie som var skrudd ned eller bare trioen selv som ikke klarer å trykke til ordentlig, faller den rett og slett flatt live.
Trommene og bassen kjennes ikke i brystet, vokalen er av og til litt ut av takt, de står opplyst i fullt dagslys nesten uten noe særlig lysspill utover konserten, og Kuunatic gir samlet en slags følelse av å være tre musikere som kjører sitt eget kjør istedenfor å spille sammen som et band. Helhetlig er det, uten bedre måte å beskrive det på, noe manglende.
Og dette blir bare litt bedre utover konserten. Når en har mistet publikum noe tre-fire låter inn, er lista plutselig mye høyere for å hente seg inn igjen. De gir det likevel et forsøk, og etter å ha varmet seg opp litt utover konserten får vi servert et par imponerende innslag. Blant annet «Yellow Serpent» fra deres nye album Wheels of Ömon og populære «Titián» helt på slutten av konserten, hvor de beviser hvorfor de er et band verdt å følge med på. Resten av konserten er det nok derimot dessverre ikke bare meg som tar meg i å titte ned på klokka.
Når de etter en time takker for seg er det nesten like greit. Det er kanskje noe med forventningene en også selv gikk inn med som kan være noe malplassert. Med tanke på den sjamanistiske psychrocken trioen serverer hadde jeg sett for meg noe mer konseptuelt som ga et sterkere inntrykk. Men bak et par intense blikk, kostymer og sminke skinner det igjennom en usikkerhet deler av konserten, hvor en istedenfor å bli bergtatt rynker litt på nesa. Dette er musikk hvor Kuunatic nesten skulle fått en skoletime av Witch Club Satan på hvordan en faktisk skal stå i et gjennomført konsept. Men kanskje dette bare er ønsketenking fra min side.
Til tross for mangler er det som nevnt et par låter å hente her, og kanskje var dette bare ikke deres dag rett og slett, eller en passende scene for dem. Så la oss håpe at resten av turneen kommer seg. Si gjerne ifra om så, så skal jeg gi det en ny sjanse. Om ikke får vi heller bare fortsette å nyte Kuunatic på platespilleren, der de tydeligvis skinner best.
