Foto: Hogne Bø Pettersen
Mannen som da han var tidlig i tjueårene mente at det var patetisk av Mick Jagger å fortsatt opptre med rock and roll når han var i 50-årene har denne uken invitert til sin egen 50-årsfeiring på Sentrum Scene. Og det over hele tre dager.Vi skal ikke bruke det mot noen at de var fulle av piss og eddik (som man sier på nynorsk) når de var unge. Det er slik det skal være det. Og det er vel også slik det skal være at det foran Rockefeller stod omtrent ingen over 30 i kø for konsert med Earl Sweatshirt, mens foran Sentrum Scene stod omtrent ingen under 45 i kø.
Sivert serverte torsdag hele soloalbumet Lioness, som i år har tiårsjubileum. Låtene ble, så vidt jeg kan bedømme, spilt i samme rekkefølge, noe Høyem påpekte gjorde at alle hitene kom først.
– Jeg hadde latt meg fortelle at det var slik det skulle være.
Foto: Hogne Bø Pettersen
Men det gjorde ikke noe, for jeg fikk da min personlige favoritt fra det albumet, Oh, Spider litt uti konserten, i stedet for med en gang. Akkurat som på albumet var det strykere med, og jaggu stakk ikke Hilde Marie Kjersem (Marie Munroe) innom og sang på My Thieving Heart, akkurat som på plata.Som vanlig var Christer Knutsen (keyboards og gitar), Cato Salsa (keyboards og gitar) og Børge Fjordheim (trommer og vokal) med i det knallsterke bandet. Med en slik gjeng bak seg er det bare for Sivert å gjøre det han kan best: Synge og være frontmann, med alle poseringer og publikumflørting som følger med den jobben.
Da albumet var gjennomspilt ble det en liten pause før vi fikk et sett med låter som var en fin miks av Siverts solomateriale, og selvsagt Madrugada-klassikere. Bandet gikk av scenen og kom tilbake for det vi trodde ble ekstranumre, men det viste seg at det ble like mange låter som før de gikk av.
Å høre Sivert alene på kassegitar framføre Majesty er mektig, og når han begynner på Look Away Lucifer, og låten bygger seg opp og man bare får mer og mer instrumentering blir det gåsehud. Og som alltid var The Kids are on Hight Street et høydepunkt.
Foto: Hogne Bø Pettersen
Det er overraskende at On And Island-plata ikke er mer representert. Ikke en gang The Rust ble framført, men hele konserten ble avrundet med Hollow fra hans foreløpig siste soloalbum, Dancing Headlights. Den, og flere andre uptempo-låter, viser at Høyem ikke er så dyster som enkelte skal ha det til.Publikum begynte i en pause mellom noen låter å synge Happy Birthday til Sivert, og jeg snakket med flere fans som kom fra Tyskland, Belgia, Nederland, Hellas og Danmark. Flere hadde pyntet seg med bursagseffekter, og da Sivert kom ned i pit og menget seg litt med publikum ble det overgitt gaver.
Gratulerer med dagen, Sivert! Vel blåst med første feiring. Vi sees i igjen i kveld!
