Foto: Hogne Bø Pettersen

Alle gode ting er tre, sies det. I Sivert Høyems tilfelle ble det magisk. Den siste konserten av de tre han holdt på Sentrum Scene denne langhelgen for å feire 50-årsdagen sin var ikke holdt av til én bestemt plate. Mens han på de to foregående konsertene gikk gjennom Lioness og Exiles før han spilte hitsa, ble lørdagskvelden viet til en reise gjennom hele karrieren hans.

Og det fungerte bedre. Bandet hadde virkelig spilt seg varme, og selv om de to foregående konsertene var veldig bra ble det noe magisk over denne kvelden. Jeg synes også strykerne kom enda mer til sin rett lørdag. I det ene øyeblikket tok de oss nesten over i folkrock og i det neste var det som om fiolinlyden gjorde allerede vakre øyeblikk nesten sakrale. En låt som Sleepwalking Man er et perfekt eksempel.

Cato Salsa og Christer Knutsen står midt på scenen, mot hverandre, og spiller gitar. Det er masse scenelys

Foto: Hogne Bø Pettersen


Flere av låtene fra de to nevnte platene ble selvsagt spilt denne kvelden også, men det fungerte mye bedre å spre dem utover i et sett som også var krydret med låter fra andre plater, og selvsagt fra Madrugadas diskografi.

Og det å oppleve Give it a Whirl, Two Green Feathers og Shadows/Meseta live i en sånn setting, med dette bandet var rett og slett mektig.

Moon Landing og Into the Sea skapte begge feststemning av en annen verden. Klart, vi snakker ikke om rave, men bare dansing, klapping, allsang og deilig kos og kjærlighet, både fra publikum til Sivert, fra Sivert til oss og oss publikum imellom også.

Jeg gir svært sjelden toppkarakter, men hva fankern: Vel blåst, herr Høyem, og ta det som en siste bursdagsgave! Hipp, hipp!