Sigrid på utsolgt Rockefeller

Foto: Terje Dokken

I november ble Sigrid tildelt den gjeve P3-prisen under P3 Gull 2025, og onsdag kveld var det ingen tvil om hvorfor akkurat Sigird fikk denne. På et utsolgt Rockefeller entrer hun scenen med selvtillit og smittende energi, og sparker i gang sin første konsert i 2026 med «I’ll Always Wanna Be Your Girl». Låta er kveldens første møte med flere av de nye sporene fra albumet "There’s Always More That I Could Say", som kom i oktober i fjor. Med et energinivå få kan måle seg med settes stemninga umiddelbart, og forventningene for kvelden blir ikke bare innfridd – de overgås.

Det er lite som slår en varm kopp med noe godt i når gradestokken viser minus 15. Vel, kanskje bortsett fra å trekke inn i varmen på Rockefeller og bli møtt av en energi som smitter raskere enn forkjølelse i januar. Fra første tone leverer Sigrid rå vokaler, samtidig som hun danser, hopper og løper rundt på scenen i en gode og solide 50 minutter før tempoet til slutt senkes. Det etterlengtede pusterommet varer ikke lenge før hun skrur opp intensiteten igjen – og det er nesten vanskelig å begripe hvor kreftene hennes kommer fra.



Konserten føles som en konstant opptur, og akkurat idet man tror det ikke kan bli bedre, topper hun det hele enda en gang. Én ting er staminaen hennes – en annen er hvor uanstrengt hun får det til å se ut. Sigrid kler Rockefeller like godt som hun kler Oslo Spektrum, hovedscenen på Øyafestivalen eller Ullevål sammen med Ed Sheeran. Hun hører utvilsomt hjemme på en scene, og selv om hun kunne fylt langt større lokaler, er det intime formatet på Rockefeller bare med på å forsterke opplevelsen. Lyden er upåklagelig, bandet leverer så det braker, lysshowet holder et jevnt trykk gjennom hele konserten, og stemmen hennes er upåklagelig – selv når pulsen må være skyhøy.

De eldre låtene «Sucker Punch» og «High Five» utløser allsang, mens «Burning Bridges» og «Mirror» får dansefoten til å gå av seg selv. Diskografien hennes begynner å bli imponerende, og det er gøy å se henne våge å spille et sett med bare tre rolige sanger. Man kunne nesten frykte at det ble for mye av det gode da hun serverte flere upbeat låter på rad, så det føltes nesten uvant da tempoet først ble dratt ned. Likevel var det et velkomment avbrekk, og «There’s Always More That I Could Say», «Dynamite» og «Home To You» byr på noen av kveldens mest kraftfulle vokalprestasjoner.

På «Home To You» får publikum også et spesielt gjensyn når Sigrid inviterer med seg en av sine beste venner på scenen. Å ta med venner kan være enten en fulltreffer eller en bom, men når vennen heter Fay Wildhagen, er det liten tvil om at utfallet vil bli bra. Etter småprat som nesten bikker over i standup, begynner Wildhagen å synge, og duoen gir låta nytt liv. Resultatet? Mer enn ett tårevått øye i publikum.



Det er behagelig å se Sigrid ta det hele ned noen hakk, og et par sanger til i rolig tempo hadde ikke gjort noe for stemningen sin skyld når energien er så høy ellers. I sted byr den siste timen på like mye fart og energi som før den rolige sekvensen, slik at den lille "pausen" nesten blir glemt.

Med en sjarm uten like, vittige kommentarer mellom låtene og en åpenbar glede over å være tilbake på scenen, er det umulig å ikke bli smittet av det gode humøret. Sigrid forvandler rett og slett en vanlig onsdag til en lillelørdag med stor L.

Høydepunktene kommer tett på tampen: først «Fort Knox», før den nærmest blir overgått av storhiten «Don’t Kill My Vibe». Og akkurat når man tror stemningen ikke kan løftes ytterligere, avslutter hun med «Strangers» – et bunnsolid valg.

Før siste låt ber hun publikum se på siste sangen som en intens PT-time på SATS der alle må danse. Det er en beskrivelse som treffer overraskende godt som en fin oppsummering av hele konserten. Når lysene tennes og publikum sakte trekker ut i vinterkulda igjen, er det i en felles summing om hvor bra energinivå det har vært gjennom hele kvelden. Sigrid har ikke bare levert en konsert – hun har gitt oss en kveld det blir vanskelig å toppe. Hvis dette er standarden hun setter for 2026, er det bare å glede seg til fortsettelsen.