Foto: Tina Løvås


Selv om Kleive vel egentlig ikke kan sies å være helt ny i spillet. Med en jazztrommeslager som far og visesanger som mor ble hun født inn i musikken, og i 2018 debuterte hun soloprosjektet sitt med låta «Nær deg». Da er det kanskje heller ikke overraskende at jazz og visesang er sentrale elementer i musikken Kleive levererer, men hun utfordrer sjangrene ved å krydre inn litt svett klubb i miksen. Slik beveger hun seg mellom det sarte og det storslåtte, og skaper låter en både kan gråte og rave til i en og samme sang.

For mange Aurora-fans er hun nok også et kjent fjes som både en del av livebandet og ofte oppvarmingsartist på turne. Men med sitt nylig sluppne andrealbum Vi er de evige er det derimot på høy tid at hun tar sin velfortjente plass i rampelyset på egenhånd. Og det gjør hun absolutt i kveld, der hun også bokstavelig talt stråler, opplyst av strobelys.

Spør du meg vil nok Vi er de evige lett prege store deler av 2026 som et av årets beste norske slipp. Her i huset går i alle fall plata på repeat. Og som hun åpner showet med, er hun takknemlig for at så mange vil være med å feire den ikveld.

Med seg på scenen har hun også fått med seg et heindudranes stjerneshow fra den norske musikkscenen med Gabriela Garrubo som korist, Kai von der Lippe på keys, Fredrik Svabø på gitar og selveste Tobias Ørnes Andersen på trommer. Som en i publikum skriker ut; legendarisk.

Konserten starter slik albumet også gjør, med låtene «Vede» og «Åpne øynene». Ikke en like pangstart som en kanskje hadde forventet da instrumentalen falmer litt i bakgrunnen. Noe en legger ekstra merke til siden det heldigvis kommer seg raskt, og på «Livredd for livet» kjenner en det runge godt i brystet. Kraften i det Kleive leverer kan jeg ikke tenke er ment for å være lavmælt, så det er godt at vi gjennom resten av kvelden kjenner det godt i kroppen.

Både i kroppen og i sjelen rykker Kleive til gjentatte ganger, om det er å få dansefoten i gang både hos henne selv og publikum, eller tårevåte øyeblikk, som blant annet fremførelsen av tittellåta «Vi er de evige» og «Kjære» i encore, fra debutalbumet De løper der jeg går, som rett og slett er himmelske. Og det til tross for litt humper her og der.

For det er et par øyeblikk hvor vi blir litt dratt ut av drømmen og tilbake til realiteten i løpet av konserten, som spilling av feil låt, litt tekniske problemer her og der og så videre. Men i disse øyeblikkene får Kleive muligheten til å bevise at hun hører og føler seg hjemme på scenen. Hun glir over hver hump på mesterlig vis og heller enn å ta vekk fra helhetsfølelsen løfter de den. Det får det til å føles mer ekte, og er igjen et stempel på hvor dyktige musikere vi er heldige å være vitne til som tar alt som kommer på strak arm. Det er jo også tross alt live musikk vi er her for, og om en ønsket et polert soundtrack kunne en jo heller sittet i sofaen hjemme og hørt plata på Tidal.

«Kvinnenes lyd», som hun på plata har fått med seg Witch Club Satan på, er et annet storslått øyeblikk i løpet av kvelden. Det er tydelig hvorfor låta gikk i bresjen for albumets slipp. Ellers turer Kleive i litt over en time sømløst gjennom resten av albumet samt et par gamle slagere innimellom. Før vi dessverre til slutt kommer til veiens ende.

Det er en kanskje halvfull Parkteateret scene denne torsdagskvelden, men gjengen som har møtt opp har trolig ikke ramlet inn tilfeldig. Kleive har oss alle i sin hule hånd gjennom konserten, og med tanke på allsangen og dansingen på de første radene, samt stillheten i de rolige momentene og applausen som brer seg etter hver låt, har hun allerede klart å skrape opp en liten, men solid, fanskare. Nå er det bare på tide at resten av Norge også får ørene opp.