Foto: Terje Dokken
Michael Schenker ga i 2024 ut albumet «My Years with UFO», med nyinnspillinger av låter fra hans karriere i UFO mellom 1972 og 1978. Til denne plata hadde han samlet et stjernelag av musikere som holdt seg tett opp til låtenes originale versjoner. Siden utgivelsen har Schenker reist rundt med forskjellige konstellasjoner og spilt låtene fra plata. Denne kvelden hadde han med seg et solid band i form av R.D. Liapakis (vokal), Steve Mann (gitar/tangenter), Barend Courbois (bass) og Bodo Schopf (trommer).UFO besøkte aldri Norge med Schenker og det var nok mange som nå så frem til å høre låtene med han på sin Gibson Flying V-gitar. Schenker har vært flere ganger i Norge og spilt låter fra sin solo-karriere, men nå skulle vi altså kun få servert UFO-låter.
Det var en rimelig fullsatt Vulkan Arena denne kvelden, med et publikum dominert av gråhårede menn. Overraskende nok stilte ikke Schenker med salg av merchandise, trolig grunnet innførselsreglene i Norge. Man kunne allikevel se en og annen MSG og UFO t-skjorte blant publikum.
Som support spilte de norske bandene Invasion og Stargazer. Disse gjorde en grei jobb med å varme opp publikum. Stargazer fremstår nå, etter fire plateutgivelser, som et solid og scenevant band. Lyden var ok og vi fikk høre flere låter fra deres ferske album «Stone Cold Creature», som er vel verdt å sjekke ut.
Presis kl. 21.30 gikk Schenker og Co. på scenen og satte i gang med «Natural Thing». Lyden var passe høy, men litt mye bass i trommene gjorde at resten av instrumentene druknet litt. Allerede på andre låt «Only You Can Rock Me» ble det allsang og god stemning blant publikum. Klassikeren «Doctor Doctor» kom som fjerde låt og da ble det mer allsang. Vi fikk en bra versjon av sterke «I’m a Loser» og røffe «Lights Out». Det var ikke mye pause mellom låtene, kun noen korte «thank you» og introduksjon til neste låt. Bortsett fra bass- og trommesolo, heldigvis ganske korte, var det musikken og låtene som var i fokus.
71-årige Schenker er ikke mye plaget av alderen og gitarspillet hans er fortsatt en nytelse å høre på. Spesielt under instrumentale «Lipstick Traces/Between the Walls» viser han sin melodiske teft. I den utvidede soloen på fine «Love To Love» er både farta og løpene opp og ned på gitarhalsen intakt. Godt var det også å se spillegleden fra scenen og det så ut som om Schenker virkelig koste seg. Gledelig nok fikk vi også servert låter som ikke er på mimreplata i form av «Can You Roll Her» og «Reasons Love» fra den litt glemte «No Heavy Petting» fra 1976.
Avslutningsvis ble det som sedvanlig en lang «Rock Bottom», med mer allsang og fine gitarsoloer. Bandet tok seg ikke bryet med å gå av scenen og Schenker fikk klart svar fra publikum om at de ville ha et par låter til. Tøffe «Shoot Shoot» og «Too Hot to Handle» fikk gleden av å avslutte konserten. Sistnevnte låt ble dedikert til de avdøde UFO medlemmene Paul Raymond og Pete Way.
UFO-låter er best med Phil Mogg på vokal, men jeg synes grekeren Liapakis gjorde en helt grei jobb. Som nevnt var resten av bandet også solid og gjorde sitt til at det ble en flott UFO-mimrekveld!
Anders Palm
