Foto: Ines Nystrand


For en kveld med CMAT og hennes veldig sexy band hadde virkelig alt; rykking i dansefoten i beste countryånd, politiske budskap, knallsterke musikere og en god klype humor. Og ikke minst, genuin kjærlighet for musikken og rommet den irske sangeren har skapt gjennom musikken sin. Men nå forhaster jeg meg, la oss ta det fra starten.

Det er ikke helt sild i tønne stemning etter at Katy J Pearson har levert oppvarming, men en solid gjeng har flokket seg sammen nede på gulvet på Rockefeller når Ciara Mary-Alice Thompson ankommer scenen klokka ni. Eller at hun ankommer scenen blir feil å si for 30-åringen starter oppe blant publikum i galleri med en nedstrippet men mektig framførelse av «Janis Joplining» fra hennes knallsterke tredjealbum EURO-COUNTRY fra ifjor.

Utgivelsen er hele grunnen til at vi er samlet her i kveld på The Euro Country Euro Tour. Å komme tilbake til Norge er også litt som en hjemkomst for iren, da hun spilte inn sitt andre album, Crazymad, For Me, i Bergen. Noe hun også mimrer tilbake til gjennom konserten, blant annet gjennom å proklamere hennes kjærlighet for romtemperert tubepålegg og knekkebrød.



Etter hun trasker ned igjen på scenen får vi servert pangstarten vi nok alle ventet på med «The Jamie Oliver Petrol Station». Om jeg skal være noe pirkete blir vokalen noe oppslukt av instrumentalen i de første låtene, som tar vekk noe av kraften i det CMAT leverer. Men dette kommer seg heldigvis raskt.

For energien CMAT oser ut i rommet gjennom sin tilstedeværelse er den typen scenepersonlighet en rett og slett bergtas av. Tilknytningen mellom henne, bandet og folkemengden som omfavner scenen skaper et rom fylt av kjærlighet og fellesskap. Som også gjør det lett for en stiv nordmann å slippe løs i felles linedance, latter og allsang utover konserten.

Hun og resten av bandet har oss alle i sine hule hånd mens de leker rundt på scenen og leverer låt etter låt fra hennes voksende arsenal. Det at de stråler såpass genuin glede fra scenen gjør at det er umulig å ikke smile med fra publikum. Kanskje vil noen synes det blir i overkant mye tullball utover konserten, men jeg spiser det i alle fall lett opp. Som jeg også tror de fleste rundt meg gjør.



Og det er også slike artister som skaper unike liveopplevelser. Som selv om de er på turne med et planlagt show kan leke med setlisten og tar seg tid til de spontane øyeblikkene med fansen. Når en har en artist som takler og omfavner dette, slik CMAT gjør, skapes de minneverdige momentene som gjør det til en kveld å huske på.

Et par eksempler er hennes korte cover av «Fairytale» av Alexander Rybak i midten av «Tree Six Foive», de utallige spontane interaksjonene med ulike folk i publikum i og imellom låtene, at hun frilanser en sang om Norge i et av pauseinnslagene mens hun drikker vinen sin, og så videre og så videre. Alt føles naturlig og genuint ut, som om scenen virkelig er hennes hjem.

Men sett bort fra hennes smittende personlighet er det jo musikken som er kjernen i det hele. Og det er stort sett ingen av låtene i kveldens setliste som ikke slår an live. Populære «Take a sexy picture of me» er en personlig favoritt, men i tillegg til de mer lekne momentene treffer de mer nedstrippede balladene like godt. Som blant annet «Coronation St.», som er et fanønske fra en i salen som ba om å få høre denne, utenfor lokalet tidligere på dagen. Og det å sømløst balansere humor og seriøsitet er jo også kjernen i det CMAT leverer. Lyrisk tar hun opp tøffe tema, som omfavnes av sassy og leken instrumental i countrypopens ånd.

Det mest minneverdige øyeblikket etter min mening er også dessverre kveldens avslutning, som jeg til å begynne med antok kom til å være populære «EURO-COUNTRY», tittellåta fra albumet. Men sistnevnte visner litt overraskende noe live, og da er det en herlig velkomst med avslutningslåta «Stay for something» som gjør seg utrolig godt live. En verdig avslutning, i moshpiten for CMAT på tampen av låta, på en solid kveld.