Foto: Carsten Endresen
Før jeg gjennomgikk årets Bergenfest-artister, hadde Oslo-baserte Adama Janlo gått under undertegnedes radar i tre år. Jeg må ha vært busy og oversett anmeldelsen vår av debutsingelen hennes «If We Only» (2023), som vi gav karakteren 10/10.
Dessuten kan verken mangamentet, plateselskapet eller agenten hennes ha gjort en god nok jobb!
Skummingen av utgivelsene hennes, som gikk samtidig med både Fjorden Baby på en langt større scene, og David Keenan fikk meg heldigvis til å anbefale konserten hennes i Musikknyheter på forhånd.
Det er bare å kaste kortene, og utdype hvor glad jeg er for at jeg valgte konserten med henne og bandet hennes. Dette blir en nesten pinlig anmeldelse.
Hvorfor står ikke de Janlo med band sammen på de største scenene i verden?
Hadde jeg ikke visst bedre, kunne noen lurt meg til å tro at det var (soulvokalist-ikon) Aretha Franklin sammen med bluesgitar-legende Albert King, bassgitar-guru James Jamerson og soultrommis-sjef Clyde Stubblefield som stod et par meter foran meg.
Ikke i betydning av at de kopierte dem, men at Janlo med band, i beslektet sjanger er på nivå med dem!
Dette var en av de sjeldne opplevelsene hvor du er på konsert i et lite lokale, med en artist du knapt har hørt, og blir blåst av banen. Den beste konserten under årets Bergenfest.
Musikken var i øyeblikket. Den organiske autentisiteten dampet i lokalet. Den kvelden vil aldri komme tilbake, men forhåpentligvis mange andre med nyanser av den.
Det er herlig med B3-orgelet på utgivelsene hennes, men når økonomien ikke tillot et femte livemedlem, er jeg evig glad for at Janlo styrte unna backingtrack.
Dette var den eneste konserten jeg var på under festivalen, hvor det underveis kom jevnlige jubelrop og applauser for prestasjoner både på vokal, gitar, bass og trommer!
På Bergenfest var ekstranummer «ulovlig», men Janlo med band ble, som eneste artist jeg så, «tvunget» til det. Og Bergenfest kunne, uten sammenlikning for øvrig, skilte med bl.a Lewis Capaldi, Dagny og Kings of Convenience.
Janlos vokalteknikk er direkte grenseløs i alle forstander, ikke minst dynamikk, feeling og timing, og da skader det ikke at hun har en fantastisk stemme. Sceneopptredenen hennes utenom på profesjonelt nivå, fra og med når hun entret scenen med samme autoritet som langt mer kjente artister.
Janlo hadde et band på det nivået hun fortjener. Som ikke «bare» består av musikere med fantastiske tekniske evner, og er maksimalt samspilte, men også svært kreative, og spiller med stor feeling, groove og timing. Janlo visste heldigvis å sette pris på det:
Gitarist Håvard Haugland fikk levere passelig mange herlige gitarsoloer, en av dem på scenekanten sammen med Janlo. Han leverte, mens han var like dynamisk som Janlo, små overraskende innertier-variasjoner, kjærtegnet strengene av og til, og viste at å ikke spille også er å spille.
Bassist Fermin Fortiz, som Janlo svært berettiget spanderte en passelig kort sexy bassolo på, like dynamisk som de andre. Noen ganger sprintende nedover femstrengeren sin, ofte funk-groovy, og disiplinert når det trengtes.
Også trommis Jakob Moen, ellers med ytterst steady groove og jevnlig med delikate overslag, fikk en passelig kort og smekker solo.
Janlo er en god låtskriver, men jeg mener låtene vil komme mer til sin rett med en produksjon som likner mer på liveopptredenen hennes. Jeg synes det organiske og autentistiske må dyrkes. Hun må vokte seg med gå i pop-fellen!
Kanskje hun bør tenke mer live i studio, og gjøre som Brooke Combe, som også spilte under festivalen: Bruke old school innspillingsteknologi. Hun bør aldri, aldri tenke på å bruke autotune (igjen?).
Suverene Janlo, må ta godt vare på musikerne sine, for de fire var ikke «bare» gode hver for seg – samspillet mellom dem skapte en herlig synergi.
Janlo er en vokalist som sjelden dukker opp. Dagny, Sigrid og Aurora kan nesten gå og legge seg. Musikerne hennes tilhører heller slett ikke kategorien som vokser på trær.
Jeg blir nesten rastløs av å ikke vite om på at Janlo vil havne på riktig karrieresti, håper mange, mange flere lyttere får glede av dette store talentet, og at Janlo & co fortsetter å være sultne på mer.
