Foto: Hannah Mae



Daniel Victor Snaith, kjent under blant annet navnet Caribou, har lenge vært et kjent navn på den elektroniske musikkscenen. Jeg sier blant annet da Snaith også opptrer og lager musikk under navnene Daphni og Manitoba, men han er nok mest kjent under Caribou med prisnominerte og kritikerroste album som Andorra, Our Love og nyligst Honey.

Det som gjør Caribou live spesielt er at en her ikke får servert Snaith som DJ, men med fullt band. Snaith får live selskap av bandmedlemmene Ryan Smith, John Schmersal og Brad Weber, og Snaith har tidligere sagt at hele ideen er at Caribou ikke kun er han eller utlånte musikere på scenen, men at live showet er en egen ting og at Caribou da er et band.

En velkommen overraskelse for meg, da jeg er enig i at et liveband skaper mye mer sjel live enn om han hadde vært alene bak spakene på scenen. De sparker i gang kvelden med «Volume», «Odessa» og «Come Find Me». Disse flyter godt inn i hverandre og gjør seg greit live. Han sliter noe med vokalen dog. Selv om dette er hovedsakelig instrumental musikk hvor vokalen kun ligger som et lavt bakteppe av og til på låtene, er det tydelig bittelitt tekniske problemer i starten der. Men dette kommer seg utover konserten.

«Facilita» som han har med Fred again.. og Menor Teteu er et av kveldens høydepunkt. Denne gjør seg ekstremt godt live og får tydelig igang dansegulvet på gressplena.

Resten av kvelden fortsetter å flyte gjennom diskografien til Caribou med både nytt og gammelt, og leverer jevnt et godt sett som holder på koken. Det er tider hvor det blir litt for house for min smak, altså at det kan bli litt kjedelig i lengden. Men det er tydelig at det fenger størsteparten av folkemengden, så dette legger jeg mer på meg selv enn Caribou.

Han fremstår også som genuint takknemlig for å være her og drive på med musikk, og gleden han legger i det han gjør på scenen stråler ut til oss på gulvet. Det er også alltid deilig med litt doble trommer utover konserten med Snaith og Weber.

«Sun» og «Never Come Back» treffer også godt i andre halvdel av konserten. Så får vi faktisk et lite innslag fra Daphni siden av Snaith også med et cover av «Waiting So Long» mot tampen.

Kvelden avsluttes med «Broke my heart», «Can`t Do Without You» og «Honey» som er en solid avrunding på en vel gjennomført konsert. I alle fall med tanke på dansegulvet han får opp koken på jevnt utover og folkemengdens applaus når Caribou til slutt takker for seg. Skader heller ikke at sola popper fram mellom skyene mot slutten der, da musikken Caribou leverer absolutt gir syden og bølgebris stemning.