Foto: Pål Bodin


Av og til opplever man noe nytt, noe litt utenom det vanlige. Aldous Harding gir en den opplevelsen. Hun blir ofte beskrevet som eklektisk, altså en som «setter sammen forskjellige filosofiske, vitenskapelig eller kunstneriske elementer til en ny helhet»* Enigmatisk/gåtefull er en annen betegnelse som brukes. De passer ganske så godt begge uttrykkene.

«Jeg snakker ikke så mye mellom låtene», sier hun etter en stund. Og litt seinere, «Jeg kan ikke se dere der ute, men jeg veit at dere er der, og dere veit at jeg er her». Det er noe der. Det er akkurat som det hun synger og gjør er privat, men allikevel fullt synlig og hørbart som om hun befant seg hjemme i sin egen stue, men bak et vidåpent panoramavindu.



Samspillet mellom tekst, musikk og arrangement betyr sjølsagt mye for Harding. Førstnevnte kan virke surrealistiske og vriene å forstå for mange av oss. Jeg har lest at Harding gjerne ser at folk finner sin egen mening i tekstene hennes. Sjøl bruker jeg å gi slikt tid. La hjernen arbeide litt for seg sjøl. Andre vil analysere med alt de har. Noen ganger kan det kanskje bli litt mye, men det er opp til hver enkelt: tailem.com (klikk på de enkelte sangene for å få mer).

Harding er fra Lyttleton på New Zealand, men har også tilbrakt mye tid i Wales, der hennes tre siste album er spilt inn. Hennes første album, ganske enkelt kalt «Aldous Harding», kom i 2014 og var inspirert av engelsk folkemusikk/visesang. Det neste, «Party», blei spilt inn i Bristol i England, mens de tre siste, «Designer» (2019), «Warm Chris» (2022) og «Train on the Island» (2026) blei spilt inn i Rockfield i Wales. De fire siste er produsert av John Parish, også kjent for å ha produsert P J Harvey, Eels, Tracy Chapman og Giant Sand.



Med seg i bandet hadde Harding Huw Evans, også kjent som H Hawkline, på bass, gitar og tangenter, Harry Stevenson på pedal steel og gitar, Mali Llywelyn på keltisk harpe og tangenter og Sacha Harlan på trommer. Alle har prosjekter på egen hånd når de ikkespiller med Harding. Hawkline har vært med på Hardings tre siste album, Llywelyn på den siste.

Sjøl synger Harding med stor overbevisning og spiller gitar. Pauser litt mellom sangene uten å si noe. Av og til reiser hun seg, rydder møysommelig bort stolen hun har sittet på, et lite bord og andre ting som måtte være i veien for å synge oppreist. En gang legger hun seg rolig ned på gulvet og lytter til Llywelyns harpespill.

Aldous Harding har for lengst gjort seg bemerka langt utover New Zealand og Wales' grenser. Hun har varma opp for Nick Cave, Lorde og Perfume Genius og har vært på The Tonight Show starring Jimmy Fallon for å nevne noe. Hun er bare underveis. Det forrige albumet hennes blei av mange ansett som et av de beste det året. Det nye er enda bedre og vil nok, sammen med turnéene hennes, bringe henne enda videre.

Stående applaus sier sitt. Kjøp billett tidlig neste gang hun kommer.

Setliste:
Train on the Island (fra Train on the Island)
I Ate the Most (fra Train on the Island)
One Stop (fra Train on the Island)
Treasure (fra Designer)
Venus in the Zinnia (fra Train on the Island)
If Lady Does It (fra Train on the Island)
Worms (fra Train on the Island)
Passion Babe (fra Warm Chris)
Designer (fra Designer)
Leathery Whip (fra Warm Chris)
San Francisco (fra Train on the Island)
What Am I Gonna Do? (fra Train on the Island)
Fever (fra Warm Chris)
Warm Chris (fra Warm Chris)
Coats (fra Train on the Island)

Passion Babe (fra Warm Chris)
Leathery Whip (fra Warm Chris)
San Francisco (fra Train on the Island)
What Am I Gonna Do? (fra Train on the Island)
Fever (fra Warm Chris)
Warm Chris (fra Warm Chris)
Coats (fra Train on the Island)

Ekstranumre:
Riding That Symbol (fra Train on the Island)
Imagining My Man (fra Party)
Designer (fra Designer)

Før Aldous Harding varma Vera Ellen, også hun fra New Zealand, og hennes band oss opp. Jeg kommer tilbake med dette.

* NAOB, Det norske akademis ordbok