Foto: Terje Dokken

De tre damene fra Japan har siden debuten i 2010 klart å samle en solid fanskare over hele verden med deres noe nisje kawaii metal, som tydelig viser seg i den store folkemengden som fortsatt står stødig foran Vampire scenen til tross for lang ventetid. Ifjor slapp de albumet METAL FORTH som de nå er ute på verdensturne for å feire.

Rock og metal har, som forholdsvis alle andre sjangre, flust av subsjangre å ta av og dykker en et stykke ned i denne gryta finner en kawaii metal, og derav Babymetal. Sjangeren er en blanding av heavy metal og J-pop, som bandets produsent Kobametal skapte med Babymetal ut av hans ønske om å bringe de to verdenene sammen i en “metal danseenhet”.

Omfavnet av flammer, tunge riff og sparkende trommer leverer trioen lys popvokal og koreografert dans med brede smil. Kontrasten kunne kanskje ikke vært større, som også har ført til at noen kanskje vil argumentere at dette ikke er metal i bunn og grunn der diskografien deres jevnt over balanserer på grensen over til pop. Men etter litt under en time med trioen er det tydelig at dette absolutt er musikk en både kan moshe og headbange til.

For moshpiten åpnes flere ganger iløpet av konserten. Etter en noe trøblete start med hele 45 minutters utsettelse på grunn av teknisk trøbbel, mest sannsynlig etter strømbruddet, er de til jublende applaus endelig på ti over halv seks. Introdusert av en video som proklamerer en ny æra av metal, fyrer de løs med «BABYMETAL DEATH» og «from me to u» som de har med seg Poppy på storskjerm i bakgrunnen på.

Det er virkelig en rar miks å være vitne til der de med søte smil og kostymer ber en gjeng svette muskelbunter åpne moshpiten og ta opp djevelhornene. Eller revehornene er det vel de kaller det. Men på en eller annen måte funker det, i alle fall for meg.

Selv om det nok absolutt er et samlebånds produsert show hvor hvert sekund er nøye planlagt, som det meste som kommer ut av J- og K-popens verden, leverer de likevel en ærlighet i det de serverer som trekker oppmerksomheten inn. De lever seg inn i øyeblikket her på Ekerbergsletta, og jeg tror smilene som brer seg når de ser at folkemengden responderer til dem er 100% genuine. Det er den typen profesjonalitet hvor en tydelig ser at disse kan å eie en scene, som vel er det som skjer når en fra ung alder går gjennom idolskolen. Det å opptre på høyeste nivå er rett og slett bare blitt en del av dem.

Setlista er variert med både nytt og gammelt, men det er et par låter som skiller seg ut. Blant annet «Song 3», den lange seansen med «METALI!!» og «RATATATA», får selv de bakre rekken hvor jeg befinner meg til å rocke løs.

Det er til tross for all prising et par øyeblikk underveis jeg finner meg i å kjenne på at det er blitt en smule repetitivt. Men dette kan jeg også kanskje legge på egen musikksmak, da den høylytte applausen de avslutter til, etter «Road to Resistance» fra debutalbumet BABYMETAL fra 2024, er absolutt velfortjent.

Kanskje er det en noe tung pille å svelge for hardbarka metalheads, og dette er absolutt en egen nisje, men gud så gøy. Har du et åpent sinn og lyst på en ny opplevelse du vet kommer til å levere er det bare å karre seg på den japanske trioen.