Foto: Lasse Danielsen
Bring Me The Horizon gjør det klinkende klart fra første stund at de er her for å lage show. Etter den nostalgiske introen i ekte nittitalls Playstation-stil avdekker de scenen som ser ut som en slags arena fra Castlevania, og vokalist Oli Sykes går umiddelbart ut i fullt driv. Det er sjelden man ser en så forseggjort sceneproduksjon, og her har de så til de grader gjort seg flid med alle detaljene. Fra selve scenen som går over tre etasjer, pyroen som antakeligvis brant opp et halvt norsk oljebudsjett og til filmen som kjøres på skjermene og backdroppen blir man vitne til noe så sjeldent som en konsert med en egen storyline. Jeg skal ikke prøve å tolke innholdet i dette egne lille universet her i denne anmeldelsen, men det er definitivt underholdende, til tider morsomt og uten tvil unikt.Oli maser mye på publikum om at vi må hoppe og bevege oss, og lage en pit, og dette slår godt an hos et åpenbart dedikert publikum helt mot fronten. Han er en talentfull frontfigur når det kommer til interaksjon med tilhørerne og viser seg ofte ute på utstikkeren der han samhandler med de som står i fronten.
Musikalsk sett er det egentlig lite dynamikk å spore i konserten. Det går stort sett i ett tempo hele veien, og selv om det er et perfekt tempo for en avslutningskonsert på første dagen så blir det litt ensformig etterhvert. Lyden derimot er tunet inn til perfeksjon og her har jeg ingenting å utsette fra en plass nært miksebordet.
Noe de derimot kunne spart seg for er fyrverkeriet som kan minne om skudd eller eksplosjoner. Dette er såpass høyt at det drukner ut konsertinnholdet, og er ganske smakløst på en konsert rent historisk sett. Nå kan det være fordi anmelder begynner å dra litt på årene, men man skvetter jo til på ubehagelig vis.
“Kool-aid” fra den forrige skiva, Post Human:Next Gen er et tidlig høydepunkt i setlisten, og backdroppen overtas av en slags englefigur i ungeform som kommer med noe storyline-relatert info bak der, samtidig som bandet går hardt ut og Oli leverer kledelig desperate vokalprestasjoner på løpende bånd. Under låta “Kingslayer” kommer jentene fra selveste Babymetal ut på scenen og tar over for en kort stund med sine hardt modulerte stemmer, og dette skaper et litt savnet dynamisk tilsnitt. De passer inn i både estetikken og det musikalske innholdet som hånd i hanske og høster stor applaus fra et veldig engasjert publikum.
På låta “Antivist” hentes en publikummer opp for å synge vokalen sammen med Oli. Han introduseres som “Kristoffer” og er kledd som Invincible. Han imponerer stort her og dette er et flott triks fra bandet.
Hitten “Can You Feel My Heart” fra skiva Sempiternal er siste en av de siste låtene under dagens konsert, og her er det som alltid fullt trøkk fra gjengen. Allsangen runger ut over sletta, og det er vanskelig å ikke la seg rive med. Fra å være lunken på dette bandet har de i løpet av kveldens konsert klart å lage en fan av meg basert på en knallsterk liveprestasjon, og de viste her at de definitivt var riktig valg til å headline Norges største festival.
Vi har valgt å ikke stille med fotograf på konserten med Bring Me The Horizon på Tons of Rock i går. Dette på grunn av fotoforbud eller fotokontrakt med krav og føringer fra bandets management til våre fotografer. Musikknyheter.no støtter våre fotografer og deres fulle rett til eierskap av egne bilder og åndsverk.
