Foto: Terje Dokken

Suicidal Tendencies er et gammelt metalband fra California i skjæringspunktet mellom thrash, skatepunk og mange andre rare sjangre, for enkelhets skyld samlet sammen under paraplyen “crossover thrash”. Bandets røtter sprer seg helt tilbake til starten av 80-tallet, og de er noen av mange gamle helter som skal tilbake frem i lyset denne andre dagen på Tons Of Rock. Værgudene har vist seg fra sin aller mest ubarmhjertige side med en temperatur på opp mot 30 grader, noe som ikke akkurat gjør det helt enkelt å være en sortkledd rocker i varmen. Fortsatt virker folk til å ha en fantastisk dag i sola, selv om det har vært en del logistikkproblemer med tanke på drikkevann. Kanskje har folk benyttet alternative hydreringsremedier.

Bandet entrer scenen og vokalist Mike Muir, for anledningen kledd i full skateregalia som en slags forvokst tenåring viser umiddelbart frem sin maniske scenepersonlighet. Smella går i ett kjør både under og mellom låtene, og kanskje aller mest i mellom. Han messer ustoppelig om temaer som drar tankene over på et foredrag med en eller annen reformert kriminell som man måtte igjennom på ungdomsskolen for å sette en støkk i lettpåvirkelig ungdom. Han bruker mye “fuck” i disse langtekkelige foredragene sine (jeg kom ut av tellinga), han viser fingeren demonstrativt til en slags imaginær autoritet og er helt bajas. Det er noe smått latterlig over fremtoningen til mannen som er godt inn i livets høst og man må jo bare humre litt.

Musikalsk sett spiller gutta bra, selv om låtmaterialet er en smule ensformig og lite dynamisk. Særlig gitaristen Dean Pleasants spiller helt spinnville gitarsoloer på de fleste låtene, og lyden er upåklagelig helt fra start. De åpner med låta “You Can´t Bring Me Down” fra albumet Lights... Camera... Revolution! (1990), og de går hardt ut. Mike Muir står ikke stille et eneste sekund der han ropesynger vokalpartiene, og det virker som om stemninga foran i publikum er helt på topp. Bandet med lang fartstid har en tydelig dedikert fanbase og det tendenserer til en liten moshpit allerede på andre låta. Andre låter som får det til å svinge og der anmelder kan føle tendensen til en liten rockefot er helt mot slutten under låtene “I Saw Your Mommy” fra førsteskiva og “Cyco Vision” fra Freedumb (1999). Under siste låt som er et slags selvforherligende anthem kalt “Pledge Your Allegiance” inviterer Mike opp publikum nok til å fylle hele scenen, og dette søte stuntet var vel det mest interessante som skjedde på den scenen hele konserten. Innholdet her ble rett og slett for lite tidsriktig for en festival i 2026. Det gjenstår å se om de andre dinosaurene som har oppstått fra de døde og skal spille samme dag klarer å levere varene bedre enn Suicidal Tendencies klarte denne formiddagen.