Foto: Terje Dokken
Mayhem er som alltid et trekkplaster for de som setter pris på den mer ekstreme delen av rockemusikken. Et forventningsfullt publikum er tidlig samlet i teltet, og det er ganske fullt i det Attila Csihar, mørkets fyrste i egen person, entrer scenen i full paveutstyr for å avholde høymesse for mottakelige sjeler. De åpner med “Realm Of Endless Misery” fra årets skive, Liturgy Of Death, og det blir umiddelbart tydelig at Mayhem har årets skitneste lyd. Dette er selvsagt intensjonelt, og den våte gitarlyden synger i ørene. Knuseverket i rytmeseksjonen som består av Necrobutcher og Hellhammer kommanderer låtene fremover som to generaler på slagmarken, og at ikke disse to har fått sine egne Norwegian-haler enda er en skam for kultur-Norge.
Atilla er rett og slett et fascinerende skue der han viser seg fra sitt mest heslige mens han sømløst veksler mellom skriking, growling og messing, etterhvert ikledd en beret og et par Jeffrey Dahmer-briller. Det er som om man skulle møtt en slags revolusjonær figur fra en svunnen tid i en mørk avgrunn av helvete. Han er en stor frontfigur og det er umulig å ikke la seg rive med av triksene han kjører fra scenen. På et tidspunkt har han en stilig hodeskallemikrofon som han skriker inn i, og man må jo bare nikke anerkjennende. Dette er en mann som har skjønt konseptet og har klisjéene på plass.
Mayhem er utrolig kompromissløse som liveband, og de tar stort sett aldri foten av gassen. Man blir revet og slitt i alle retninger, både av publikum og musikken i seg selv. Undertegnede fant ut at han skulle prøve seg i moshpiten under “Freezing Moon” fra skiva som startet det hele: De Mysteriis Dom Sathanas i 1994. Dette viste seg å være en tabbe, og turen endte med såret stolthet og et bristet ribbein. Resten av konserten ble bevitnet fra sikker avstand til entusiastiske fans, og det ble observert tre separate circle pits på et tidspunkt, så det tyder jo på at folk fikk det de var ute etter. Det er vanskelig å tenke seg en mer ekstrem musikalsk opplevelse enn å se Mayhem spille live, og det er noe man bør oppleve om man har en interesse for den mørke siden av musikken.
