Foto: Stian Schløsser Møller



Danmarks ekvivalent til Altin Gun er klar for å danse inn lørdagen, selv om vi ikke er særlig mange som har klart å karre oss opp av senga så tidlig i helga. Eller tidlig og tidlig da, klokka har jo tross alt bikket halv fire.

Håndfullen som har møtt opp kan dog være glad de gjorde, for dette er verdt å chugge kaffen for. Trioen, som i dag er fire på scenen, åpner med «Lawiko», «Yârimsin» og «Hannover» fra deres nyeste utgivelse . Med AySays blanding av skandinavisk pop og kurdiske rytmer er det vanskelig å stå stille fra første sekund.

Det er også rask tydelig at dette er en band som er trygge på hverandre og scenevant. De dansbare og psykedeliske rytmene til Aske Døssing Bendixe og Carl West Hosbond parer perfekt med Luna Ersahins kraftfulle vokal. Selv om hun naturlig nok fanger blikket som frontperson, lar de hverandre likevel få plassen de alle fortjener og har flere lekne momenter med hverandre utover settet hvor de alle får skinne.

Konserten fortsetter med å ta oss litt tilbake i tid til deres tredje album KÖY med «Dam Üstüne», før Ersahin tar en pause for å lære oss i publikum å være litt kurdisk. Vet ikke om det var storsuksess, men hun har det grepet på folk rundt seg at vi få som er her i alle fall tørr å prøve.

Hun fortsetter videre med å introdusere kjærlighetsåta «Kücük Hanim», som hun forklarer kom ut av folks hatkommentarer rundt bilder av henne på Instagram hvor kroppshåret hennes synes. Og da tror vi nok alle at det kommer en hatlåt, en såkalt «faen ta dem», men hun synger mye heller om kjærlighet, og da kjærlighet til kroppshåret.

Slike historier kommer i drypp utover konserten og lar oss i publikum virkelig føle at vi etter rundt 45 minutter med AySay er blitt godt kjent med dem og deres groovy psykedeliske folkpop. Selv om det skal sies at jeg fremdeles sliter på å forstå dansken, selv om Ersahin prøver å sakke den ned så godt som mulig for at vi norske skal forstå. Så det er ikke alle poengene jeg får med meg like godt, men det går mer på undertegnedes ræva språkøre. Også trenger en jo egentlig ikke å forstå innholdet heller, for en kan like gjerne bare lukke øynene og nyte rytmene fra saz-spillingen og resten av bandets funky rytmer.

Settet avsluttes med «Den om en mand (Haline Bak)», «Ez Kevokim» og «Asîtî» før de takker for seg med å introdusere hverandre og lyd- og lystekniker. Det er noen tekniske humper underveis, men det må en tåle når en står og ser på livemusikk. Og selv om det også er noen låter som treffer hakket bedre enn andre er det totalt sett en solid setliste de serverer, hvor en får en god smakebit av hva diskografien deres har å by på. Solid åpning på festivalens andre dag.