Foto: Ketil Martinsen
Øya 2026 er i gang for fullt, og torsdag ettermiddag bød på flere av årets største konsertopplevelser. Solide innslag fra Lambrini Girls, Bendik og Selma French åpnet dagen med vakker, variert musikk, og intense opptredener fra Wilco, Geese og Nick Cave & The Bad Seeds gjorde festivaltorsdagen til en dag man sent vil glemme.
På midten av dagen var det amerikanske Jalen Ngonda som hadde gleden av å underholde på storscenen. Den drøye timelange konserten ble ikke blant de villeste opplevelsene på Øya hittil i år, men et av gårsdagens høydepunkt var det utvilsomt.
Med en autentisk sound støpt i samme form som de beste soul-platene fra 60/70-tallet, leverer Ngonda og bandet et varmt og sjelfullt set som fenget de fleste. Hoder nikkes, romper vrikkes, og øl drikkes til utsøkt, dansbar musikk på en soulfylt ettermiddag i Tøyenparken. Dette er det Øya handler om.
Musikalsk er konserten helt på topp. Varme basstoner, groovy rytmer og glittrende gitarspill serveres på hver låt i det drøyt timelange settet. Ngonda synger med en kontroll de fleste bare drømmer om, og den svevende falsettoen danser lekende over det lekre lydbildet. Han leverer også instrumentalt både på gitar og piano, og imponerer med et bluesy solonummer i midten av settet som blir et av konsertens beste innslag.
Der Ngonda derimot ikke helt strekker til er i å skape musikk som føles distinktivt som hans egen. Selv om musikken låter nesten upåklagelig bra, kjenner man litt på at man har hørt dette før. Det er lite som skiller Ngondas eget lydbilde fra klassikerne han trekker inspirasjon fra, og låtene sklir litt inn i hverandre utover konserten. Selv etter å ha blitt lommekjent med hans to albumutgivelser, tok jeg meg selv i å si “denne sangen har vel blitt spilt allerede?” ved mer enn én anledning.
Det er også litt manglende personlighet knyttet til det som foregår på scenen. Ngonda lar i stor grad musikken snakke for seg selv og interagerer bare sporadisk med publikum under konserten, som ikke nødvendigvis er noe stort problem i seg selv. Men i denne konteksten førte det med seg at konserten foregikk litt i bakgrunnen for mange av festivalgåerne, og heller ble soundtracket til en hyggelig ettermiddag med venner i parken fremfor en konsertopplevelse man ikke kunne rive seg vekk fra.
God konsert og god stemning var det dog utvilsomt. På en dag fyllt med sterke inntrykk og intense opptredner, er det godt med noen omgjengelige innslag som kan nytes uten for stor anstrengelse. Gårsdagens konsert var neppe noens favorittkonsert på Øya i år, men flesteparten som så Jalen Ngonda i går sitter nok igjen med en god konsertopplevelse.
