Foto: Ketil Martinsen
20 år er gått både siden debutalbumet Everything All the Time tok verden av storm, og det er også 20 år siden Band of Horses var på Øya-festivalen for første gang. Deres første europeiske booking. Så det er en etterlengtet hjemkomst ser det ut som, både for bandet selv, som Ben Bridwell også sier titt og ofte underveis i konserten, og for folkemengden som har møtt opp tidlig fredagsettermiddag. Sola skinner og hva kan vel egentlig være bedre enn å nyte jubileumsfeiring av et av 2000 tallets beste album i gressbakken på Amfiet?
De kjører plata fra A til Å, som vil si at først ute er «The First Song». Raskt blir det dessverre tydelig at lyden er en utfordring i kveldens konsert. Det massive lydbilde høres rett og slett skranglete ut og vokalen til Bridwell slitt. Det er som om tidens tann tydeligvis har gjort sitt og det som skulle vært en magisk aften rakner noe da albumet på de første fire låtene ikke får sitt verdige spillerom.
Det er låter som treffer bedre enn andre, som «Part One», «I Go To The Barn Because I Like The» og «Monsters». Her klaffer instrumentalen, og Bridwells vokal klarer å henge med selv i de høyeste tonene. I stor kontrast til blant annet «Wicked Gil» hvor det hviner såpass i gitarene gjennom anlegget at det er holde seg for øra type stemning selv med ørepropper, samt populære «The Funeral», hvor Bridwell titt og ofte må ta reale pustepauser for å prøve å holde klare toner. Selv om det selv med pauser kjennes ut som vokalen konstant er helt på nippet til at den brister totalt.
Til tross for dette leverer bandet selv så det suser. Tydelig høres det bedre ut på in-ears, som dermed tyder på at her er det lydbua, evt Amfiet scene i seg selv, som ikke matcher. Sjelen kvintetten legger i det de leverer skildrer hvor mye albumet og det å få spille den sammen etter tjue år betyr for dem. Selv om det må nevnes at det kun er deler av bandet som står bak plata originalt sett. Everything All The Time ble nemlig skapt av bandet originale besetning, altså ikke det Band of Horses vi opplever i dag.
Så kanskje dette også har innvirkning på leveransen, at de rett og slett ikke har varmet opp plata godt nok sammen live på forhånd. Til tross for dette, etter at de avslutter albumet med en ny låt fra et kommende album neste år, samt annonserer konsert i høst på Sentrum Scene, fremstår de alle absolutt fornøyde med konserten. Bridwell bringer også sine fire døtrene ut på scenen helt på tampen for å forevige øyeblikket sammen med dem med et bilde sammen med Øya-publikummet. Som til tross for lydproblemene store deler av har holdt ut lengre enn «The Funeral».
Jeg tror nok vi som allerede har et forhold til plata i større grad klarte å svelge lyden, da en vet hvor bra dette egentlig skal høres ut. Så er det bare å håper at nykommere blant publikum kjører den på anlegget hjemme for å gi den sin velfortjente sjanse, for jeg tror nok ikke denne konserten satte Band of Horses på radaren til folk, om de ikke var der fra før av.
Krysser fingrene for at Sentrum Scene kan gi Band of Horses sitt verdige spillerom til å virkelig boltre seg med plata, og mer fra deres voksende diskografi, i høst.
