Foto: @ihnebilder
Rapduoen Clipse returnerer til Øyafestivalen etter 18 års fravær og leverte et hardtslående sett med både gamle og moderne hiphop-klassikere.
Som gruppe har det vært stille fra Clipse i lang tid. Moderne hiphop fans kjenner nok Pusha T bedre som soloartist enn som del av Clipse, da han gjennom årene har markert seg som en av de store navnene innen hiphop både gjennom egne utgivelser og via features på noen av sjangerens største plater. Storebroren Malice derimot har ikke vært like mye i rampelyset, og for det meste holdt en lav profil med sporadiske utgivelser i ny og ne.
Etter 16 års pause er hiphopduoen Clipse tilbake for fullt. Med comebackplata “Let God Sort Em Out” viste brødrene at dette er mer enn en nostalgisk gjenforening, og at alder bare er et tall. Albumet har fått strålende anmeldelser verden over, og treffer like godt som platene fra storhetstiden på 2000-tallet.
Majoriteten av setlisten under gårsdagens konsert hentes fra det nye albumet, og samtlige av låtene gjør seg godt live også. Åpningsnummerne “Chains and Whips” og “P.O.V” setter stemningen med harde beats og catchy hooks, og bangers som “M.T.B.T.T.F.” og “So Be It” treffer godt og får hele sletta til å hoppe. Også roligere nummer som “Ace Trumpets” og “The Birds Don’t Sing” låter bra, selv om de kanskje ikke engasjerer like mye som de mer energiske låtene.
Gutta viser også at de gamle platene også er klassikere av en grunn. Låter som “Mamma I’m sorry” “Mr. Me Too” og hitten “Grindin’” sitter som alltid og bekrefter at Neptunes produksjon både er nostalgisk og tidløs.
Duoen lar i stor grad musikken snakke for seg på en minimalistisk scene utkledd med bare dem og DJ-en, men holder nok kontakt med publikum til at det aldri blir kjedelig. Mellom låtene reflekteres det over veien deres til nå, deres forrige besøk på Øya i 2008 og hvor mye de likte Norges innsats under VM.
Man savner kanskje litt liv på scenen på enkelte innslag, men brødrene klarer i stor grad å holde koken uten særlig mer dilldall. Det blir kanskje noe ensporet totalt sett, men med så mange gode låter i repertoaret klarer de fint å fylle en time med nesten bare høydepunkter.
For det har alltid handlet mest om musikken for Clipse, og med sitt useremonielle comeback glir de rett tilbake i gamle trakter og leverer hardtslående låter og bars som om det ikke har vært noe pause. Vi krysser fingrene for at det ikke skal gå 18 år til før brødrene besøker oss igjen neste gang.
