Foto: Ketil Martinsen
Det er sjelden en ser en såpass suksessfull debut som det duoen TOMORA har hatt siden de offisielt kom til verden i fjor. Altså, det tok ikke ett år engang før de sto på store scener som Coachella og tok verden med storm. Men en forventer kanskje ikke noe annet heller når en setter sammen et slikt stjernelag som Tom Rowlands fra The Chemical Brothers og Aurora Aksnes.
For det blir fra første sekund de entrer scenen tydelig at dette absolutt ikke er nybegynnere som har noe å strekke seg etter vi får være vitne til. Dette er to legender som inkorporerer det beste de har å by på i en solid pakke som bare funker på alle nivå.
Foto: Ketil Martinsen
Det visuelle, lydbilde, samspillet mellom Tom, Aurora og Amalie Holt Kleive (som de har med seg live). Alt bare klaffer så sinnsykt godt, noe en også ser at de alle tre vet på scenen. Det er brede smil, i alle fall i momentene der de lar maskene i rollene de spiller slippe, og Tom og Aurora har flere øyeblikk hvor de leker seg sammen bak miksebordet. Her får vi et innblikk i magien TOMORA også oppsto ut av; Tom og Aurora som leker seg i studio og finner ut av hmm, dette høres jo egentlig ganske fett ut.
De åpner med «RING THE ALARM» etterfulgt av «MY BABY». Låtene flyter over i hverandre i utstrekte mikser, som også preger resten av showet. Det er som om de live kan la den allerede solide debutplata COME CLOSER boltre seg utover det den kan på anlegget hjemme. Og det er jo nettopp det en god konsert skal gjøre også, heve materialet utover det musikken leverer i seg selv.
Foto: Ketil Martinsen
Altså det å la Aurora boltre seg på klubbscenen har jo vært etterlengtet, både fra publikum og henne selv, og jeg tror det bare handlet om å finne korrekt partner. Noe hun tydelig har gjort i Tom Rowlands. Med han bak spakene for å raffinere det herlige kaoset Aurora bringer, skaper de en pakke jeg tror de fleste svelger med glede selv om det definitivt er alternativt.
Hele konserten i seg selv er spekket med høydepunkt, men for meg stikker blant annet leveransen av «COME CLOSER» seg spesielt ut. Et lite pusterom i det ellers energiske dansegulvet hvor Auroras klokkerene toner fyller salen og tar oss med ut av denne verden. For jeg vet ikke helt om jeg fortsatt befinner meg på Sirkus i løpet av timen de spiller, såpass oppslukt som en blir i universet de bringer.
Foto: Ketil Martinsen
En ting å nevne dog er publikum. Selv om det er sild i tønne stemning foran her jeg befinner meg, og som det ser ut som en ganske så fullstappet sal, har vi alle noe å jobbe med i dansegulv altså. For det TOMORA leverer fortjener å være en real, svett klubb. Og selv om det er et par som river seg med, og vi mot slutten av konserten absolutt får opp tempen, er det større deler enn det burde være ganske dødt. Men kanskje bare folk rett og slett er for oppslukt i magien som serveres fra scenen til å huske å få med seg kroppen.
For dette var magisk. Når de avslutter med en nesten 15 minutter lang versjon av «IN A MINUTE» er det som om TOMORA heller ikke vil at det skal være slutt. Publikum blir også stående et par minutter etter konserten er ferdig, delvis i håp om mer, delvis for å fordøye det vi nettopp har vært vitne til. Beklager til SOMBR, som sikkert også leverte et solid show, men valgte du ikke Sirkus denne fredagskvelden gikk du glipp av en av festivalens mest minneverdige konserter og noe av det mest spennende dagens musikkscene har å by på.
