Foto: Ketil Martinsen



Øyafredagen var en innholdsrik dag med mange av festivalens største høydepunkter, fra Clipse sitt harde comeback på Vindfruen, Ninajirachi råe sett på Klubben til Tomoras fantastiske avslutning på Sirkus.

Dagens aller største begivenhet var derimot britiske Getdown Services, som virkelig blåste bakoverveis på publikum ved Hagen scene fredag kveld. Duoen leverte et ellevilt liveshow med voldsom energi og karisma, og beviste at noe av det mest engasjerende man kan gjøre er å gi fullstendig beng og by på seg selv.

Getdown Services består av skolekameratene Ben Sadler og Josh Law, to helt ordinære karer fra Somerset med enorm selvtillit og selvironi. Med sin skitne sarkastiske dansepunk har de allerede tatt hjemlandet med storm, og fått et kultrenomé som “Storbritannias beste band”. Et tøft rykte å forsvare når så mange av tidenes beste band har aner derfra.

Men etter gårsdagens konsert så kan man lure på om de faktisk er inne på noe. Den drøye timelange konserten var en sann fryd å få med seg, og en av de gøyeste konsertene man har sett på festivalen hittil i år.

Duoen åpner konserten med å skjelle ut Norge og alle i publikum. De har nemlig fått høre at Oslocrowden er forferdelig dårlig, og de gleder seg mer til å spille i Gøteborg i morgen der det er ordentlig publikum.

Mer skal ikke til for å få crowden i gang. Mange er litt satt ut av den direkte tilnærmingen, men guttas smittsomme entusiasme og energi fengsler etterhvert de fleste i publikum. Når hardtslående låter som “Oh My God” og “Don’t Cheese Me Off” spilles blir det umulig å stå stille, og både store og små ser seg nødt til å danse med.

Musikalsk kan det trekkes mange paralleller, blant annet til Sleaford Mods og til dansepunk-legender som LCD Soundsystem og The Fall, men mest av alt utstråler de samme dirtbag groove energi som Viagra Boys med ekstra glimt i øyet. Men likevel er Getdown Services’ blanding av synthpunk og sutring unik deres egen.

Det serveres også mye god britisk banter underveis, om norske storheter som smash og Haaland, og om hvor mye bedre engelskmennene tilsynelatende er i fotball. Publikum er med på moroa og lar seg gires opp av sjarmerende engelskmenn som virkelig kan å ha det gøy.

Mot slutten av konserten er det ikke en stillestående rompe på hele gressletta, og alle danser med til låter om å tørke sokker på radiatoren og å spise quiche til man sprekker. Gutta er nå begge i baris og kjører full pupp på scenen. Livet er herlig.

Gutta avslutter konserten med å spille Daft Punks One More Time på full guffe og danse med publikum, før de så stille plukker opp T-skjortene og pakker ned utstyret sitt selv. Mer autentisk blir det ikke.

En av årets beste overraskelser på Øya, og noe som definitivt skal oppleves igjen neste gang de tar turen hitover.