Foto: Ketil Martinsen
Det er et nokså spinkelt publikum som møter Crippled Black Phoenix idet de går ut på sirkusscenen. Dette er kanskje ikke helt overraskende. På en festivaldag som tilbyr mange interessante, varierte og mer umiddelbare innslag, er nok ikke Crippled Black Phoenix de mest øyenfallende.
Som er synd, for bandet har definitivt mye å by på. Med en prolifisk karriere som strekker seg over 20 år har bandet gitt ut mange sterke plater og mye hardtslående musikk gjennom årene. Deres egne form for dyster post-rock har gått noe under radaren gjennom årene, men også tiltrukket fans av både klassiske progband fra 70-tallet til sludge- og doom metall fanatikere.
Men om bandet fikk mange nye tilhengere under gårsdagens konsert er nok noe usikkert. Justin Greaves og co leverte et respektabelt sett med få lavpunkter, men høydepunktene kom ikke akkurat i fleng heller. Det drøye timelange settet ble en noe ueventfull affære med rockemusikk som bare tidvis klarte å engasjere.
Mye av låtutvalget hentes fra den nyeste skiva Sceaduhelm, som hvert fall undertegnede opplever som en av de mindre interessante utgivelsene i bandets karriere. Men lydbildet live låter dog sterkt. Låtene oppleves betraktelig tyngre enn på plate, og man nikker unektelig med til de tunge sludgy riffene med ordentlig deilig gitartone.
Det blir likevel litt lite som vekker oppmerksomheten under mye av konserten. Vokalmessig er det temmelig tamme innslag fra Justin Greaves, og Belinda Kordic fenger mest når hun skriker av full hals på enkelte låter. Litt uheldige synth toner brukes også på et par av låtene.
Men konserten er ikke helt uten høydepunkter. Etter en litt ujevn ferd gjennom tunge riff, rare synther, field samples, politiske utbrudd og enkelte mindre engasjerende stemningspartier, avslutter bandet sterkt med de to beste innslagene i hele settet. Crescendooppygningen på siste låt blir et spesielt stort høydepunkt som virkelig får publikum i gang. Det blir ikke akkurat circle pit som gitaristen håper på, men god kok blir det likevel.
Dessverre sitter man igjen med en helt OK konsertopplevelse ved konsertslutt. Om resten av settet hadde nådd samme høyder som bandet klarte avslutningsvis så hadde nok helhetsinntrykket vært noe annet, men denne gang ble det litt for intetsigende.
Om det var låtvalget eller entusiasme det sto på er noe uklart, men det er trygt å si at Crippled Black Phoenix nok har prestert mer engasjerende konserter enn dette tidligere.
