Foto: Ketil Martinsen
Hva får du når du setter Lars Vaular og Kai Gundelach sammen i et studio? Alle mine hunder er svaret. Duoens nye prosjekt åpner Sirkus-scenen siste festivaldag av årets Øya, og gir oss godt og blandet fra debutalbumet som kom i fjor. Samt et par nye låter.
Det er ikke sild i tønne stemning i teltet, men nok folk til at det er tydelig at flere har fått med seg hvem som står på scenen. Så blir det jo bare spennende å se om folk er her for å se duoen og ikke bare tenker å få servert for eksempel «rett opp og ned». Som jeg hører et par i publikum rundt meg tuller med. Og da blir de nok fort skuffet.
Selv om Alle Mine Hunder består av Vaular og Gundelach, er det kanskje verken av delene som har gitt dem sine etablerte karrierer solo. Joda, vi får kjappe strofer med tyngde fra Vaular servert over melodiske gitarriff og massiv instrumental fra Gundelach. Og prosjektet skildrer nok alderen de begge er i hvor materialet føles mer modent. Men totalt sett føles det live mer slitent enn suverent.
Blant annet på «Sveve Litt» er det som vokalen til Vaular brister noe over en ganske så repetativ beat som ikke fenger særlig. Den nye låta om Røros er også rett og slett kjedelig. Jeg skjønner at autotune har så og si blitt et instrument i seg selv på dette tidspunktet på dagens musikkscene, men de kunne nok også hatt godt av å tone det litt ned. Gimmicken med å ta med seg en hagegnom som de står og synger med på den nye låta “Hagegnom” går også over hodet på meg, samt tanken bak teltet på scenen.
Men sett bort i fra dette er det definitivt et par høydepunkt i konserten. Blant annet «Mørket», og når de tar med KingSkurkOne ut på låta «Helt Sant», som forresten bare må være feat artist nummer 1 på den norske hiphopscenen for tiden for føler jeg sjelden ser en konsert i sjangeren uten han som gjesteartist. På disse låtene klaffer de to verdenene godt og skaper et svevende lydbilde det absolutt går an å nikke med til.
Det er bare dumt at det helhetlig raskt går i glemmeboka, hvor det virker som Alle Mine Hunder rett og slett ikke helt vet hva de vil på scenen. Det ser også ikke ut til å fenge store deler av publikum da festivalpraten ligger som et bakteppe inne i teltet gjennom hele konserten. Gundelach benytter seg også av sjansen til å promotere sin kommende låt helt mot slutten, et cover av DumDum Boys «Englefjes», som egentlig bare er som en autotuna til døde akustisk remix av låta. Den traff i alle fall ikke meg særlig, og når de avslutter med «Vind» er jeg noe usikker på om denne duoen egentlig var nødvendig. Kanskje de bare trenger å finne fotfestet sitt, da dette jo er helt i startfasen av prosjektet, men jeg vet ikke om de havnet langt opp på radaren til publikummet i dag som et navn å følge med på videre.
