Foto: Ketil Martinsen
De danske post-punkerne i Iceage har med albumet For the Love of Grace & the Hereafter som kom ut i mai vist seg fra en noe mer melodisk og catchy side enn tidligere. Det har alltid vært tilløp til sterke melodier og dansbare rytmer hos Iceage, men som oftest litt skjult bak et teppe av gitarstøy.
Det er et hovedfokus på dette albumet når bandet inntar scenen Sirkus denne lørdagen. Vokalist Elias Rønnenfelt entrer scenen som en Morrissey på høyden av karrieren slengende på blomster som senere kastes ut til publikum. Det er åpningslåta Ember som åpner ballet, som på det seneste albumet. Deretter går det slag i slag med låter som ville gått rett hjem på et hvilket som helst indiedisco i både 1996, 2006 og ja, kanskje faktisk også i 2026. Danske Iceage er på mange måter det mest britiske bandet som spiller på årets Øya, om vi dømmer etter lydbildet.
Jeg har alltid hatt en softspot for de danske drengene og liker godt veien de har tatt med mer tydelig pop-ness og noe mindre støy. Spesielt låtene The Weak (en av årets absolutt feteste låter) og Lifetime får det til å rykke godt i dansefoten.
Mot slutten av settet får vi også en del eldre materiale med digge gitarvegger og et noe mer innadvendt uttrykk.
2026 er absolutt et godt år for dansbar rock og våre danske venner i Iceage.
