Det meste er duket for en skikkelig musikkfest, når Cloud Nothings gjester Bergen og Landmark denne maimandagen. De har tatt turen fra Cleveland og over atlanteren, for å dra innom en del steder i Europa. Bandet ga ut et av de aller beste platene i 2012, Attack on Memory. Tidligere i år kom den strålende gode oppfølgeren, Here And Nowhere Else, så forventningene våre er skyhøye foran kveldens konsert.

Til å starte kvelden, har de fått med seg bergenske Shakanaka, en duo som skaper relativ fet musikk med kun gitar og trommer. Således kan de sammenlignes med svenske Johnossi, uten at jeg skal dra for mange paralleller mellom de to bandene. Shakanaka byr på kompromissløs og drivende rock med herlig monotoni. Selv om jeg nok er noe usikker og avventende helt i starten, tar det seg veldig opp, og de ender opp med å imponere meg stort. Midtveis i settet bytter de plass, og mens Torgeir tar over trommestikkene, tar Eirik seg av gitar og vokal. Selv om de sikkert har sine grunner til det byttet, trenger de absolutt ikke å gjøre det flere ganger. Det låter definitivt best med Torgeir i front. Men alt i alt; dette var meget spennende og jeg kommer til å følge med på fortsettelsen.

 photo sak1_zpsd96e4d3d.jpg

Like etter klokken ti, kommer Dylan Baldi og hans fabelaktige Cloud Nothings på scenen. Det har blitt ganske fullt inne på Landmark, men jeg finner meg en plass med god oversikt og den beste lyden. Ikke at det med lyden spiller så stor rolle i kveld. For dette er kvelden da ikke alt fungerer som det skal. Bandet kjører i gang med velkjent driv og høyt volum, men vi hører absolutt ingenting til vokalen til Baldi i begynnelsen. Man får på et vis justert dette noe i løpet av den første låten, men likevel er det bemerkelsesverdig lite lyd på mikken. Jeg hører jo at det kommer lyd ut av munnen på frontmannen, men ikke mer enn akkurat. Og det er helt umulig å høre hva det er som kommer ut. Jeg tenker med meg selv at det er skikkelig kjipt, men at det sikkert går seg til i løpet av noen låter. Det skjer dessverre ikke.

 photo 5E1C3644_zps81302fdf.jpg

Så er det Jayson Gerycz og trommene, da. Han er jo helt ufattelig god på trommer, og denne kvelden er intet unntak. Men det dukker opp problemer med utstyret hans ganske tidlig i konserten. Han er tydelig forbannet og lar det skinne greit gjennom til publikum. Han prøver å bytte skarptromme, og skrur og styrer på for å prøve å fikse problemet, men utstyret er rett og slett ødelagt. Baldi forteller publikum at det er deres første gang i Bergen, men at det ikke er første gang de har problemer med utstyret. Han gjør en god jobb med å holde stemningen oppe og når de spiller, låter det ekstremt fett. Det instrumentale, i alle fall. De leverer glimtvis helt i verdensklasse, men etter flere mishagsytringer fra Gerycz, gir de seg faktisk etter en drøy halvtime. Direkte uproft i mine øyne. Jeg vet at det er irriterende når slike ting skjer, men gjør i hvert fall det beste ut av situasjonen, og spill gjennom settet! Trommeproblemet var nesten ikke mulig for publikum å høre, så de hadde vært fornøyd uansett.

 photo sak2_zpscbe0e4cb.jpg

Det var altså både skuffelse og irritasjon som preget mange av de fremmøtte etter konserten, noe som er fullt forståelig. Verdensklassedrivet de viste oss i deler av den tiden de spilte, og en meget fresh supportjobb fra Shakanaka, redder imidlertid litt av kvelden. Jeg er glad for å ha fått stiftet bekjentskap med musikken til den bergenske duoen, og jeg er fremdeles glad for å ha fått opplevd Cloud Nothings live. Jeg håper imidlertid de kommer tilbake en gang, for å fullføre det de begynte på. Det fortjener både arrangøren, og de som valgte å ta turen til Landmark denne kvelden.

Foto: Oddbjørn Steffensen



 photo 5E1C3040_zps3836f9c8.jpg

 photo hovedb_zps993dd982.jpg

 photo 5E1C3908_zps3d196563.jpg

 photo 5E1C4151_zps10a2dab8.jpg

 photo 5E1C3711_zps108040db.jpg

Anmeldelse av Here And Nowhere Else