Matthew Healy kommer gående ut med en svart rufsete cardigan. Og et lurt smil smurt på det kjekke ansiktet. Adam Hann og Ross Macdonald står allerede klare med bassen og gitaren, klare for å gi oss en ekte konsertopplevelse. Til slutt gjør George Daniel seg klar ved trommesettet. Indie rock gruppa er klar for sin andre konsert i Norge.

De fire gutta starter konserten med en deilig beat og brede smil. Trommene bærer frem gitarene, som igjen fyller stemmen til Matthew i en deilig harmoni. Gutta danser og spiller, smiler og ler. Publikum koser seg åpenbart like mye, og det er ikke mye å si på humøret til noen av partene. De utsondrer en sterk glede ved å gi oss ren gitarspilling og imponerende trommespill. Selv om Hovescenen er langt fra stappet, virker det som det er mange som har tatt turen hit i kveld.


Tross i at de ble rockestjerner over natten, er det ikke noe å si på den åpenbare kompetansen til The 1975. De lever seg inn i musikken og leverer indie rock på sitt beste, og før han begynner på friske ”Settle Down” roper han smilende ”Let’s have a dance!” og gjett om vi har! Den stødige bassen og lekne gitarspilingen kiler deg innvendig, og det er umulig å ikke føle en utrolig, intens glede; over alt og ingenting. Akkurat idet man kjenner føttene begynner å verke og armene sovne fra den høye stillingen, bryter de opp med noen roligere sanger som ”Robbers” og ”You”. Der trommene tar deg i hånden og fører deg gjennom et landskap fylt med George Daniel og trommestikker.

Matthew hopper inspirert rundt på scenen, men kan etter hvert være på grensen til nevrotisk. Men i det han er på vei til å vippe over til litt for rar, drar han seg inn igjen og det hele virker kunsterisk og kult igjen. Han lever seg inn i musikken og ingen kan bryte godfølelsene som kiler deg på nesetippen. Brystet dirrer idet Ross Macdonald tar et ordentlig drag i bassen, og smilet blir om mulig enda bredere.

Matthews stemme løftes oppover av bandets talentfulle fingre, og hadde ikke klart seg uten dem. Et band jeg gleder meg til å høre mer fra, og håper det ikke er lenge til.

Foto: Rebecca Waksvik