Dot Major og Dan Rothman kommer ruslende inn på scenen med brede smil. Det er et bra oppmøte for de tre engelske artistene, og solen skinner varmt ned på oss. Gutta starter på den kjente, melankolske ”Hey Now”, og vekker de slitne festivalungdommene med lette tangenter. Hannah kommer syngende inn på scenen, og det blir stor ståhei.Stemmen hennes er dyp og rungende, kraftfull og skjør.

De ser ut som en talenfull vennegjeng der de står og underholder oss med dype, mørke sanger; og lyse og inspirerende. De smiler lurt til hverandre og kjemien er slående sterk.
Hannah sin komminikasjonsevne svikter til tider, og det er lett å miste oppmerskomheten deres. Særlig når Bring Me The Horizon står blant publikum, med hetter og bøyde nakker. Men jenta fra London vet å bruke stemmebåndet og håver deg etter hvert inn igjen.

”Wasting My Young Years” er høydepunktet for en del, en sang hvor hun klarer å trollbinde de fleste.
Et band med deilig musikk, men som trenger mer erfaringen innen å holde det intressant hele veien.

Foto: Rebecca Waksvik