Sjelden har jeg blitt så tatt på senga av et band på festival. Jeg kjente ikke til Vånna Inget annet enn ved navn, pluss en gjennomlytting på vei til festivalen. Det var forsåvidt nok til å vekke interessen min, men utover det gikk jeg til konserten på Måkeskrik med et ganske så åpent sinn.

Vånna Inget kommer fra Malmö og befinner seg godt planta midt i den svenske tradisjonen med sinne og glede, mørke og lys, punk og pop. Masshysteri, Hurula, Broder Daniel og Håkan Hellström er naturlige sammenlikninger. Eller Sista Sekunden og Terrible Feelings, som var representert med hver sin t-skjorte på gitaristene.

Der noen band tidligere på dagen slet med det å rett og slett treffe tonen leverte vokalist Karolina Engdahl festivalens soleklart beste vokal. Klokkeklart og tøft på én gang. Vånna Inget er rett og slett et forbaska bra liveband, og, dessverre kan man kanskje si, er det bare Sverige som fostrer slike band. Gang etter gang.

Publikum var litt mer med enn tidligere på dagen. Solen varma litt mindre, og folk hadde kommet litt lenger ned i CB-glassene. Stemningen var fin, men sto ikke i stil med hva Vånna Inget leverte fra scena. De kunne kanskje forsøkt å dra i gang publikum litt mer, men det hadde nok ikke hjulpet uansett. Bandet var fornøyde seg likevel, tilsynelatende, og jeg trodde på dem når de sa at de storkoste seg. Koste meg gjorde i hvert fall jeg.

Foto: Cato Olastuen