Rumble In Rhodos slo gjennom for hele ti år siden. Tenk det? Siden de ble en av vinnerne av Zoom-konkurransen (sammen med Purified In Blood og Vishnu) har de gitt ut fire plater, den siste i fjor. Det er denne, Grace and Nuance de besøkte Kristiansand og Måkeskrik med denne herlige sommerfredagen. Bandet tilbragte hele dagen i gloheite Bendiksbukta. Noen som backingbandet til Hanne Kolstø, andre som vanlige festivalgjengere og/eller badere.

Siden debuten har Rumble In Rhodos blitt mer og mer danseorienterte i utrykket. Den tredje gitaren har sågår blitt bytta ut med synth. Dette lydbildet burde passet som hånd i hanske mellom nevnte Hanne Kolstø og Vånna Inget på Måkeskrik, men av en eller annen grunn funka det ikke helt. Bandet, med vokalist Thomas Bratlie i spissen, gav forsåvidt alt de hadde, men jeg fikk nesten litt inntrykk av at de prøvde for hardt. De klarte aldri å bli helt komfortable med at publikum heller ville sitte i amfiet og nyte skyggen og ølen mens de hørte på enn å være aktive lyttere framme ved gjerdet. Ikke mindre enn fire ganger forsøkte de å overtale publikum til å lette på ræva (unnskyld uttrykket) slik at “Kristiansand ikke skulle bli husket som et kjipt publikum.” Ikke måten å gjøre det på.

Når det er sagt er Rumble In Rhodos et tight og samspilt orkester, og de klarer å fylle de dansbare låtene sine med interessante detaljer. Thomas Bratlie skriker og synger og hopper så svetta spruter, bokstavelig talt. Dog hadde det kanskje vært en idé å kaste jakka litt tidligere?

Kort fortalt ble undertegnede litt skuffa over at et så erfarent band som Rumble In Rhodos ikke helt taklet sitt publikum denne kvelden.