The Districts, et av Øyafestivalens mindre kjente band, ønsket et fremmøtt publikum velkommen til Hagen i halvsekstiden onsdag ettermiddag. Etter å ha hørt den selvtitulerte EPen forventet jeg en gjeng halvgamle kiser med helskjegg, men inn på scenen tumler et knippe purunge rockegutter med noe av det snåleste utseendet jeg har sett siden Kristen Gislefoss meldte været sist.

Når forbløffelsen har lagt seg får jeg et meget kjærkomment gjenhør med vokalisten som imponerte meg så voldsomt på EPen. De som har hørt, og likt, svenske Daniel Norgren - her er det bare å søke opp The Districts på Spotify. Denne amerikanske vokalisten viser en ekstremt sterk kontroll på en vokaltype det ikke florerer av i rockemiljøet akkurat nå.

The Districts får en vanskelig oppgave i rollen som nok-et-ukjent-indierockband-fra-USA, men makter å overbevise selv den bitreste trebarnsmor bosatt rett ovenfor parken om at de har noe på en festivalscene å gjøre. Ikke bare har de et sterkt, om enn noe foreløpig begrenset, materiale av sanger - de er også svært forfriskende i live-format.

Nå skal det sies at det lugger litt her og der, ikke alt The Districts foretar seg på scenen er like spennende, og av og til soner de ut i den typiske shoegaze-fallgruven band av denne typen ofte havner i. Likevel tar jeg meg selv i å bli trist når konserten er over, og jeg håper ikke disse karene blir et one-night-stand.

The Districts ble visstnok booket etter en imponerende forestilling på SXSW i mars, og blir beskrevet av festivalen selv som et av de mest lovende rockebanda akkurat nå. Da får vi håpe at 2014 blir The Districts' gjennombruddsår.


Foto: Øyafestivalen