Britiske Dev Hynes' kanskje sterkeste prosjekt de siste årene har definitivt vært 80-talls smørsex-bandet Blood Orange. Plata Cupid Deluxe ble hyllet av kritikerne i året som gikk, og blant andre Pitchfork lå langflate etter den sagnomsuste 29-åringens nyeste krumspring.

Øyafestivalen hadde rukket å bli varm i trøya, surdeigen var satt, og diskusjoner om økopopcorn vs ikke-økopopcorn var avgjort - altså var det klart for at forventingsfulle festivalgjengere skulle ta imot Blood Orange på Vindfruen torsdag ettermiddag.
Det første gode tegnet er når bandet ser seg nødt til å ha seks medlemmer på scenen for å virkelig yte plata si rettferdighet. Man har sin Lady Gaga-doppelganger, sin frekke Michael Jackson-fan som frontfigur i Hynes selv, og akkompagnementet bak dem som kompletterer settet.

Det skulle man i alle fall håpe. Blood Orange er definitivt et imponerende konsept - noe så "sjeldent" som et 80s-inspirert Top Gun-ish pornoband, men slett ikke alt holder mål. Det går fra det aller, aller mest groovy, hvis det går an å bruke et såpass corny uttrykk, til noe av det kjedeligste Øyapublikummet har opplevd. Fra tid til annen kunne jeg høre flokker rundt meg stønne oppgitt og håpe på at den nåværende sangen skulle ta slutt. Likevel var vi aldri sene med å gi vår sedvanlige norske anerkjennende nikk når det svinget som mest, og dermed kunne Blood Orange sannsynligvis gå fornøyde av scenen etter endt spilletid.

Jeg tror Blood Orange trenger mer tid på å finpusse setlista si, finne ut hva som duger og ikke duger live, før de kommer tilbake neste gang - det er nemlig ingen tvil om at de er velkomne til å forsøke seg igjen. Men neste gang uten de bedøvende innslagene.


PS: Vi venter på foto fra Øyafestivalen. I mellomtiden får vi ta til takke med et pressefoto.


Foto: Blood Orange