Det er ikke bare Slowdive som har vært etterlengtet i år for sine gjenforeningskonserter. På samme tid har en quirky indie-gjeng fra Georgia børsta støv av kassegitarer, trekkspill og rustne sager. Jeff Mangum har adoptert utseendet til en gullgraver, og du skjønner at det har gått noen år når det forunderlige skjegget til Scott Spillane har gått fra rødbrunt til kritthvitt. Det er jo faktisk 18 år siden de gav ut debuten On Avery Island.

Fans har tryglet om deres tilbakekomst lenge, og man kan skimte mang en tatovering og band t-skjorte blant de mange forventningsfulle. Magnum entrer scenen alene med Two Headed Boy til stor jubel. Resten av konserten vil også vise at minuttene Mangum får stå alene på scenen også er noen av de beste, også på Oh, Comely. Men det settes utvilsomt pris på at resten av gjengen også dukker opp.

Allsangen, gleden, og sannsynligvis noen tårer også tar overhånd når The King Of Carrot Flowers velkjente akkorder skrangler ut av Magnums gitar. Følelsen av å stå midt i dette publikum gir meg frysninger på ryggen. Det er spesielt å se den genuine lykken denne gjenforeningen skaper. Personlig har jeg aldri blitt grepet skikkelig inn i verdenen til Neutral Milk Hotel, selv om diverse venner har prøvd å pushe In The Aeroplane Over The Sea på meg i noen år. Vanskelig er det å ikke la seg sjarmere av denne pussige gjengen. Spillane med julenisseskjegget som synger med fra scenen når han ikke dytter trompeten i munnen. Trommis Jeremy Barnes med Burt Reynolds-bart, som enten er utrolig dyktig, eller som også i blant begår noen feil bak trommesettet. Julian Koster under en knallrød hatt, som enten spiller bass mens han snurrer seg rundt, eller drar fram fiolinbuen for å spille på sag.

Musikken er også veldig fin, koselig, ofte fangende, men i blant blir det litt for lite action fra scenen. For én av de uiniterte som meg, klarer ikke Neutral Milk Hotel frelse helt, i hvert fall for min egen del. Men konserten gjorde at jeg kommer til å sjekke ut diskografien deres én gang til, og kanskje jeg kommer til å angre meg blå på at jeg ikke gav dem en sjanse for mange år siden.

Neutral Milk Hotel varslet på forhånd at de ikke ville bli tatt bilde av, selv om de sa det var greit likevel da vaktene i starten av konsertene tok oppgaven med å forhindre fotografering litt for seriøst. Men vi tok ikke bilde likevel. Derav: promo.