I ukjent habitat trasker fire svartkledde og langhåra franskmenn ut på Vindfruen. Frontfigur Joe Duplantier påpeker humoristisk dette midtveis under deres første konsert på Øya:

«Vi er vant med en gjeng svartkledde folk som rister hodene av seg. Derfor er vi livredde for å være et sted med et publikum som ser ut som dere. Det føles som vi spiller for golfere», sier han, og publikum ler.

Har man sett Gojira før, vil du kjenne deg igjen i setlisten, som kan være en smule kjipt. De stoler ikke helt på å grave seg ned i det mindre kjente materialet, men det er også forståelig når de som band dukker opp på en festival som Øya. Da varter de opp med selve kremen av katalogen, og jeg er ennå ikke lei av å høre Backbone, The Heaviest Matter of The Universe og Flying Whales, for å nevne noen. Kreftene og kaliberet som legges inn i framførelsen av disse låtene hver gang er nær upåklagelig. Her snakker vi stålkontroll.

Inntill de adopterer en større fanskare, er scenestørrelsen er perfekt for dette bandet. De er dyktigere enn mange andre band i samme sjanger når det kommer til å kommunisere med publikum. Kroppspråket oser av spilleglede, og hver av de tre stående medlemmene løper jevnlig fram og tilbake for å hilse på folket, istedet for å stå stille i 45 minutter og bare headbange.

Gojira er nemlig ikke så skumle når de først legger ned instrumentene, da virker de faktisk ganske hyggelig, pluss at de faktisk synger om miljø og greier (hei, Toxic Garbage Island). Men når gitarene stroppes på, og volumet skrus opp, er man vitne til et band som kan blåse deg vekk med deres mektighet. Jeg har nå sett dette bandet oppimot fem ganger i ulike sammenhenger. Hver gang overraskes jeg over at de klarer å være like tighte som sist. Hver gang har jeg forlatt konserten grisefornøyd, og merka at jeg lengtet etter mer. Uhyre sjeldent er det å oppleve et band så mange ganger, og ennå ikke være lei av hva de har å tilby på en scene.

Sjeldent har et bandnavn passet bedre: Gojira er det nemlig det japanske navnet på Godzilla, og jeg tviler ikke på hvorfor de tok det navnet. Dette er et monster av et band som aldri skuffer. De brøyter seg gjennom hver konsert de gjør, og viser alltid deres enorme styrke som band. Dersom du ikke har sperra opp øynene for Gojira ennå, er det jammen på tide.

Foto: Øyafestivalen