Snålingen Mac Demarco har de siste årene sust frem som en komet med en merkelig og nyskapende sound, og slapp i april i år sin tredje plate Salad Days. Demarco har opparbeidet seg en betraktelig undergrunnshype, og ble hentet inn til Hagen under årets Øyafestival. Og fy fader, for et show han leverer.

Ikke bare er omtrent alle låtene av høy kvalitet og skikkelig gjennomarbeidet med den særpregede sounden, Mac Demarco er også et sjarmtroll uten sidestykke. Den ujålete canadieren flørter med publikum gjennom hele settet, og har også med seg en komiker på hver side. Både bassisten og gitaristen har en kødden holdning gjennom hele settet, og samtlige i publikum ler godt mellom hver låt.

Settet åpner med tittelsporet fra Salad Days, en så fet låt at det aldri levnes noen tvil om hvilket nivå Mac Demarco skal ligge på resten av konserten. Han nailer den, shotgunner en øl, før han drar et par vitser og introduserer seg selv og bandet.

Utover i settet bommes det sigg fra publikum jevnlig, og normcore-kongen Demarco er i storform med en tilfeldig boxer på hodet under fremførelsen av smekkfine Cooking Up Something Good, fra 2012s 2. Etter Ode to Viceroy fra samme plate bestemmer Mac seg for å avslutte det hele med Together, med det vanvittige falsettrefrenget - et krevende refreng Demarco hadde stålkontroll på. Stålkontrollen velger han å feire med en stagedive, en tur opp i lydteltet, og så takker han pent for seg etter å ha endevendt Øyafestivalen og dens publikum. Forhåpentligvis var det noen andre band tilstede, for dette var virkelig en leksjon i hvordan man kan gjøre en konsert ikke bare imponerende - men også jævla gøy.

Foto : Ihne Pedersen, Øyafestivalen