De unge håpefulle musikerne i Lugn entret Bibliotek-scenen på Øya i går kveld, til stor jubel fra et fullt telt. Det hadde vært mye prat om disse gutta på forhånd, og man var spent på om disse kunne bli Norges nye pophelter.

Etter å ha sett dem i går kan vi slå fast at de nok har en lysende fremtid, med sine drivende harmonier, spretne refreng og finfine indiefalsettvokalist. Alt dette ble dessverre tonet ned to-tre hakk på grunn av alt for høy lyd. Perkusjonen stod på UKM-innstilling, og derfor ble det litt kulturmønstring-vibb på hele greia. Og det er synd, for materialet deres hørtes veldig kult ut. Det på tross av at det var kul umuiig å høre et ord av tekstene, og det som skulle være sexy harmonier kom virkelig ikke til sin rett.

Det var noe befriende over å se et nytt, norsk indiepopband som turte å gå utenfor den opptråkkede stien. Her var det høy intensitet i hver takt, og vokalisten smiler og vinker til publikum hele veien gjennom. Der andre nykommere på indiescenen ofte er innesluttede og tafatte på scenen, var Lugn i går alt annet enn det.

Og la det være sagt: Lugn kan ikke klandres for lydproblemene, det går seg nok til med fler konserter under beltet - og jeg håper definitivt de kommer tilbake på en større scene neste år, slik at de virkelig kan oppfylle potensialet sitt.


Foto: Øyafestivalen