Etter en uentusiastisk opptreden fra label-kollega Angel Olsen, var det Sharon Van Etten sin tur til å fengsle det sittende Øya-publikumet i Amfiet. Fra første setning merker man at dette er en blidere artist som også har mye humor som treffer oss godt.

Fra åpningen Afraid of Nothing fra årets Are We There høres Van Etten strålende ut. Ikke er hun og bandet nevneverdig mer gira enn det Olsen var, men lydbildet er sterkere og bredere (fordi hun har med seg flere musikere). Påfølgende Taking Chances høres også flott ut når hun flytter seg over til Omnichorden. Her er det god grunn til å være optimistisk for resten av konserten.

Van Etten kommuniserer godt med publikum. Flere av låtene er fra sisteplata, deriblant ultrabehagelige Every Time The Sun Comes Up. Allikevel klarer heller ikke Van Etten å fenge helt med sin opptreden. Amfiet blir ikke fylt med hennes nærvær og musikk. Det er mangel på det lille ekstra som burde fange oppmerksomheten vår helt.

Inntrykket av Sharon Van Etten er godt, men fordelaktig burde hun også ha blitt tildelt en annen scene på et annet tidspunkt. Koselig er det, da. Det er vanskelig å ikke like Van Etten, musikken og humoren hennes.

Foto: Promo