Nuvel. Når de skotske hertugene først går på, dropper de like gjerne å åpne med låter fra årets Right Thoughts, Right Words, Right Actions, og smeller heller i gang med No You Girls og Dark of The Matiné. Framførelsen er litt stiv, og selv med to store låter fra deres karriere, klarer de ikke helt å gripe publikum fra første stund. Det er også tydelig på dem at de er lei av å spille, for eksempel Do You Wanna. Tempoet er saktere, og innsatsen virker uinspirert.
Men i det som ender opp med å bli en utvida versjon av denne låta (én av flere denne kvelden), får Alex Kapranos med hele publikum til å synge linjene «lucky lucky, you’re so lucky». Med dette føles det som konserten begynner for fult. Herifra og ut er det for det meste kun en sann glede å være under Rockefellers glasstak, og det blir så varmt at det sannsynligvis dogger på rutene. Én av deres ferskeste hits Evil Eye får god motagelse, før allsangsballaden Walk Away.
Jeg vil si at kvelden var noe humpete, for det varierer hvor mye bandet selv legger inn i framførelsen, men også hvordan publikum reagerer. Begynnelsen av Take Me Out eksploderer, som forventet, men blir gradvis roligere etterhvert som sangen går. Samtidig blir det full fres for Michael som ble plukket fram på setlisten rett før. Konserten er litt merkelig sånn sett. Utvilsomt er det at publikum nyter opplevelsen, og Outsiders kuliminerer i en firemanns trommesolo som fører til at hele gulvet gynger.
Gledelig er det, da, at selv ti år etter dens utgivelse, får debuten Franz Ferdinand fortsatt mye oppmerksomhet av bandet. Man skulle tro at etter en hitparade av en kveld så dynkes ekstranummeret i låter fra sisteplata, som åpnes med Fresh Strawberries. Men neida, her får bandet trampeklapp for Jaqueline, og etter å ha lurt oss til å tro at siste trall for kvelden er Goodbye Lovers & Friends drar trommis Paul Thompson i gang en familiær rytme. Hele Rockefeller trosser ildvarmen og gir alt de har av krefter og stemmebånd for This Fire.
Kapranos viste enormt showmanship denne kvelden, med ulik tyngde fra resten av bandet (men Nick McCarthy gjorde seg synlig der han klimpra på gitaren). This Fire var en hinsides perfekt avslutning på en ganske god kveld, og for den kjipe starten på aftenen ble de absolutt tilgitt.
Foto: Alyssa Nilsen
