Hvem skulle tro at Bymuseet gjorde seg så godt som konsertarena? Ingrid Olava og hennes makker Andreas Ulvo hadde rigget seg til på utsiden av museet med piano og keyboard, og alt var duket for en konsert full av atmosfære. Dessverre ødela lyden noe i starten. Ikke noe å si på Olavas kraftfulle stemme, men lydanlegget på Bymuseet var nok ikke av super kvalitet.

Ingrid Olava holdt en munter tone da hun satte i gang formiddagskonserten. Allikevel var det en dyster undertone i flere av sangene, og det som nok satte seg best var hennes tolkning av Lomnæsvisa. Prøysens sang handler om ei jente som tenker på å ta livet sitt i Lomnæsvannet, og det var nesten så en kjente hårene stå på ryggen av Olavas fengslende versjon. Også Warrior la et noe dystert bakteppe, men Olava var i godt humør og fikk publikum til å slappe av.

Det var litt av et syn å se Olava foran Bymuseet, men også det å se Olava selv. Hun var i kledd en noe gjennomsiktig, hudfarget kjole - og all ære til henne for å tørre. Barbeint var hun også, og det ga en enda mer intim atmosfære. Olava var storfornøyd med den nyoppstartede festivalen, og "feiret" med å spille Brand New Oslo. Mer passende er det vanskelig å få det.

Foto: Maria Hegland