Kid Ink på John Dee

Etter en lite minneverdig oppvarming fra Arshad Maimouni starter antydningene om at Kid Ink snart kommer på scenen. Lydnivået øker og det blir mye klapping i henda. Han kommer smilende ut på scenen og åpner med The Movement, med den passende linja «I know you can feel the movement, moving.» Når han følger opp med Money and the Power begynner det å ta av, allerede to låter inn i konserten. Dette kommer til å bli en varm og vill konsert. Han kom ut på scenen i en hettegenser, men er nå nede i bare en tanktop. Han trekker litt av en joint før han sender den ut i lokalet, et kreativt publikumsfrieri som slår godt an. Når han fortsetter konserten med låta OG ser han ganske fjern og fornøyd ut, men han har fortsatt kontroll.

Han er selvsikker og sterk. Han åpner en flaske vann under Murda, men tar ikke en eneste slurk. Vannet blir heller kastet utover publikum, som takknemlig tar imot enhver liten avkjøling de kan få. Han får publikum til å dra opp lighterne sine, ikke fordi han skal spille en kjip ballade, men fordi han vil se hvor mange i publikum som røyker weed. Lighterne dekker minst like mye av lokalet som de ville gjort på en Sting-konsert. Kid Ink kjenner publikummet sitt.



Når han spiller Sunset har han vært i bar overkropp en stund. Han ser ut som han virkelig koser seg, og det gjør publikum også. Etter et relativt rolig avbrekk skrur han opp bassen til det smertefulle og spiller More Than a King. Det bryter ut en slåsskamp to meter ved siden av meg, og det ser ut som en moshpit med bare to personer i. Heldigvis valgte de den mest passende låta å slåss til. Hadde det kommet to minutter tidligere hadde det ødelagt mye av konsertfeelingen, men her virker det nesten naturlig.

Kid Ink begynner å se litt sliten ut når han spiller I Just Want it All, men overbeviser når han litt senere rister en champagne-flaske og spruter den utover publikum før han tar noen slurker selv. Han trengte visst bare et lite pust i bakken, for han holder det gående resten av konserten. Når han får igang Show Me finnes det ikke tvil om at han spiller på sex, og det gjenspeiles i publikum: jentene vrikker på rumpene og det er umulig å bevege seg en halvmeter uten å bli berørt av noen håpefulle, søkende guttehender. Det er et relativt ungt og veldig entusiastisk publikum med store smil og halvfokuserte øyne som oppdager hverandre under denne låta, og stemningen løftes enda høyere.



Kid Ink imponerer fra første sekund. Han virker oppriktig glad og takknemlig, og det gjør publikum også. Det er ingen som ser ut som de bryr seg om at de er klissvåte av svette, champagne og øl eller at de måtte stå i kø i ca halvannen time etter at dørene skulle ha åpnet. Kid Ink gjorde mer enn opp for det med gode låter, stor tilstedeværelse og leken sjarm.



Foto: Ingeborg Sivertsen Landfald