Nå husker ikke jeg hvor utsolgt det var da mastodontene fra Atlanta trampet seg over hele Sentrum Scene. Men at de gjør rent bord på billettfronten kan også være et resultat av den økte kommersialiseringen i noen av låtene deres fra de to siste albumene. For fansen som klamrer seg fast til Leviathan, er det nesten grunn til å hakke i tenna når Mastodon faktisk blir lista på P3.

Disse nye låtene fra sommerens Once More ‘Round The Sun får den livsgnisten som savnes litt på plata. Et trøkk som gjør de mye bedre når de kommer fra en scene. Brent Hinds briljerer med sitt gitartekke, solo etter solo, og gjør Halloween og Ember City ekstra deilige av den grunn. Chimes at Midnight gir gåsehud, og det er tydelig at publikum har fått med seg sluttlinja “Hey, let’s fucking go!” til Aunt Lisa.

Troy Sanders står på sjøbein og svinger seg fra bassen som flagg i flaggstand. Andregitarist Bill Kelliher er stor som en kjempe bak sine riff, og Brann Dailor må være én av moderne metals beste trommiser med mengden teknikk og følelser han dytter inn i fremførelsen. Vokalen til de tre som deler på mikrofontiden kunne som vanlig vært bedre, for det er én ting som alltid høres bedre ut på plate. Men stålkontrollen er der gjennom hele konserten, selv når Dailor på et tidspunkt spiller seg ut av rytmen, men både han og bandet henter seg inn nesten plettfritt.

 photo _MG_6765_zps10ae2142.png

Honør skal også deles ut for setlista, som er fint balansert med nye og gamle låter. På en annen side er de alltid de samme gamle låtene som spilles på en Mastodon-gig, med unntak av kveldens eminente Oblivion (og Bladecatcher var forøvrig usedvanlig digg). Ikke at det ikke er kult, men jeg savner at de for en gangs skyld gir tid til et av deres eposer, for der viser de sin enorme mesterlighet i musikken. Jeg tviler på at publikum hadde sagt nei takk til The Last Baron eller Hearts Alive.

Og forresten: kall meg gjerne urimelig, men at Dailor etter en lang tale om å elske publikum og en hyllest til nylig avdøde Ikey Owens, for så å si at de skal spille det gylneste gullet som er Pendulous Skin, for så igjen å bare kjøre playback av den? Snakk om å gjøre årgangsvin til bunnslam! Slikt blir det blir -1 karakterpoeng av.

En bedre affære enn sommerens kleine opptreden på Valle Hovin var det likevel. Mastodon er best på en mindre scene inntil videre, og presterer enkelt å dundre folk i senk.

 photo _MG_6462_zpsc70885a4.png

Foto: Nicolay Woldsdal