Mats Dawg er kul, litt for kul. Når han står på scenen minner han om en av dem i crowden som aldri tør å slippe seg helt løs i frykt for å dumme seg ut, så han blir heller stående å nikke på hodet og gynge litt fra side til side. Det tar seg enda dårligere ut når man står på scenen og skal gå foran med et godt eksempel. Han er ikke en dårlig rapper, men han er ikke i nærheten av å være god nok til å kunne rettferdiggjøre en kjip, halvhjerta opptreden. Flowen hans sitter heller ikke like godt live som den gjør innspilt.

Han gir av og til inntrykk av at han har tenkt til å skru nivået opp noen hakk og vise hva han virkelig er god for, men det skjer aldri. Han returnerer med en gang tilbake til baseline og fortsetter å fremføre låtene sine som om han var bakfull og lei.

Det gjør det hele til en skuffende opplevelse, og gir meg ikke særlig lyst til å følge med på Mats Dawg videre.